Oppdatering: nå er også jeg fjernet fra listen av blogger hos Borgeravisen. Tydeligvis setter de ikke pris på konstruktiv kritikk. Det er like greit, for jeg ønsker ikke å være assosiert med en nettside som velger å sensurere kritiske røster.

Borgeravisen.no er et norsk nettsted som beskriver seg selv som «nettavisen hvor alt stoff er skrevet av bloggere og borgerjournalister». De publiserer feeds fra blogger, og er altså en type bloggaggregator. Metametamorfosen er en av disse bloggene, og jeg regner dermed med at denne posten kommer til å dukke opp der etterhvert. Å samle opp blogger på denne måten er en fin idé i seg selv, i alle fall om det fører til flere lesere, for det er vel lesere vi som bloggere ønsker oss.

Dog er det noe rart med borgeravisen. For det første samler de opp blogger uten å spørre, noe som ville være normal folkeskikk. For det andre presenterer de seg selv som et slags samarbeid mellom selvstendige bloggere, selv om personen bak ikke har tatt seg bryet med å kontakte bloggerne som er «med»:

Borgeravisen er ikke en tradisjonell avis. Alt stoff er skrevet av uavhengige skribenter og innsamles automatisk ved hjelp av en aggregator som pinger feeds fra eksterne nettsteder. Har du spørsmål til en skribent må du derfor ta kontakt direkte via den aktuelle bloggerens egen hjemmeside.

Teknisk fungerer Borgeravisen som en portal til selvstendige tematiske bloggere og borgerjournalister. Med «selvstendige tematiske bloggere» menes ulønnede skribenter som skriver om et avgrenset tema på sin egen blogg og som selv rår over eventuelle reklameinntekter. «Borgerjournalister» refererer til ulønnede skribenter som rapporterer nyheter, foretar intervjuer eller skriver reportasjer på sin egen blogg, eller i et fellesskap med andre.

Jeg er altså blitt uavhengig skribent uten å bli spurt. Hele siden gir en følelse av at dette er et slags samarbeid, men da et samarbeid hvor de som deltar ikke selv vet det. Enkelte ville kanskje kalt det snylting på godt skriveri. Bloggene som hentes inn blir linket til under overskriften «de som gjør borgeravisen mulig». Det etiske aspektet ved å framstille seg som et samarbeidsprosjekt på denne måten kan diskuteres. Ville du ønsket å være assosiert med følgende hypotetiske bloggaggregator?

Nazi-reiret

Av slike hypotetiske eksempler er det lett å se at det er god grunn til å av prinsipp ikke ville assosieres med en nettside eller et prosjekt uten å bli spurt. Det er da normal folkeskikk? Det er ingen grunn til å la folkeskikken fare det øyeblikket man inntar cyberspace.

Dessverre stopper det ikke der. Opphavsmannen bak siden er taus, og ønsker tydeligvis ikke kontakt med andre. Det finnes et kontaktskjema, men forespørsler besvares ikke av prinsipp.

Undre har skrevet to poster og likevel ikke fått et knyst fra personen(e) bak borgeravisen.no. Samtidig er det jo litt mystisk at bloggere forsvinner og blir lagt til etter at de har kommet med uttalelser i kommentarfeltet hos Undreverset.

Hele praksisen, med en anonym driver som ikke ønsker noen form for kontakt og som framstiller siden som en dugnad uten å ta seg bryet med å spørre de som «deltar», vitner om dårlig nettskikk og useriøsitet. Det er dumt, for grunnideen er god. Det er både rom og behov for slike sider i den norske bloggverdenen; tomrommet etter nå avdøde Sonitus er ikke fylt, og lignende konsepter ville ikke vært å forakte.

Slik jeg ser det burde borgeravisen gjøre følgende:

  1. Svare på kontakt/kritikk.
  2. Kontakte de bloggerne hvis feeds blir aggregert på borgeravisen.no og spørre om det er greit, så du har det på stell (og gjerne beklage at de ikke har spurt før, også).
  3. Klargjøre hva som er praksis for å legge til/fjerne blogger, slik at vi kan styre unna om konstruktiv kritikk er alt som skal til for å fjernes.
  4. Forklare hva som egentlig er formålet med siden, slik at vi kan se om det er noen god grunn til at vi skal ønske å være assosiert med den.

Jeg har ikke noe i mot at noen publiserer feeden min. Jeg ønsker, som jeg regner med at andre bloggere gjør, å nå ut til et publikum. Derimot har jeg noe i mot å bli framstilt som medlem av et prosjekt jeg ikke har blitt spurt om. Jeg har noe i mot sensurpenner og hemmelig praksis og tause murvegger som ikke svarer på verken kritikk eller ros. Jeg har noe i mot useriøse tjenester.

(Beklager dette utslaget av metablogging, om det skulle være uten interesse for deg. Jeg skal snarest komme sterkt tilbake med noe om filosofi eller religion eller politikk eller noe.)

Advertisements

den onde kondom

1.7. 2007

Den katolske kirken i Kenya gjør alt den kan for å hindre spredningen av HIV/AIDS. Sier den. Samtidig påstår den at det er moralsk galt å bruke kondom.

5.9% av Kenyas innbyggere (dvs. omlag 1.8 millioner mennesker) har HIV. Den katolske kirken påstår seg å være veldig så hjelpsomme i sitt dokument This we teach and do:

For over twenty years the Church in Kenya has been engaged in counteracting HIV and AIDS, and only God can know how generously Christians from every walk of life have given of themselves. Through them and in them, our Lord Jesus Christ has been embracing, healing, comforting and reconciling the suffering people of God.

Likevel mener de bruk av kondom er galt:

(…) the Church does not promote the use of condoms as protection against AIDS because sexual intercourse is for the married alone, and using a condom does not make it right in other situations. All those involved in the Church’s ministry – pastorally, in education and in healthcare – should help people at every stage of life to develop a well-formed conscience. This includes the Church’s moral teaching as well as solid information about HIV and AIDS.

Dette mener de å være i sin fulle rett til, selv om det faktisk er tusener av liv som står på spill – dette er ikke noe teologisk-teoretisk tankeeksperiment men ekte mennesker vi snakker om – fordi de mener dette innebærer brudd på det sjette og niende bud. Det sjette bud sier at du ikke skal bryte ekteskapet, og det niende at du ikke skal begjære din nestes eiendom.

Hvis vi ignorerer det åpenbart problematiske med å ta avgjørelser som gjelder liv og død basert på årtusengamle myter, så er det interessant i seg selv at bruk av kondom for å hindre HIV-smitte kan tolkes som brudd på disse reglene. Det sjette bud handler om brudd på ekteskap, men det er fullt mulig å ha ubeskyttet sex uten å bryte noe ekteskap. Dog tolkes dette som å gjelde også før man har inngått et ekteskap, hvordan nå det skal gå an. Er det en forbrytelse mot fremtidige barn om jeg velger å avstå fra samleie? Tydeligvis gjelder denne framtids-synderegelen kun når det gjelder ekteskap.

Videre mener den katolske kirken at dette er brudd på budet som forbyr det å begjære sin nestes hus, hustru, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller annet som hører din neste til. Det vitner om et ganske forkrøplet menneskesyn at mennesker regnes som eiendom før ekteskapet, og tydeligvis regnes også en kone som sin manns eiendom.

Dette er galt nok i seg selv, men når det blir virkelig galt er når liv står på spill. Ved å gå hardt ut mot bruk av kondom til beskyttelse dømmer kirken også tusener til døden.

Kanskje mener de at døden er en gave fra Herren; man skal visstnok få en plass i himmelriket det øyeblikket man vinker farvel til livet. Da er det besynderlig at kirken i det hele tatt påstår at de jobber mot HIV/AIDS-epidemien.

Kirken råder de som jobber med dette om å ikke se på seg selv som noen moralsk elite, all den tid de fortsatt er syndere som er avhengige av Guds nåde:

Catholics working in this urgent and demanding ministry cannot be triumphalist or think of themselves as some kind of moral elite. They need to recognise and remember at a deep level that they are sinners in need of God’s mercy.

HIV-positive er ikke på noen måte eksluderte fra kirken, slår de fast:

Becoming infected or sick in no way reduces anyone’s belonging to the Church, on the contrary. Everyone should know that the Church welcomes them and accompanies them, however broken, guilty or excluded they may feel.

Om alle er verdt like mye, hvorfor gir ikke bare Gud dem alle nåde og fjerner HIV-viruset fra dem? Dét ønsker ikke den katolske kirke å svare på.

Her har vi et krystallklart eksempel på religiøse dogmer som volder virkelig skade. Basert på gamle myter de verken kan eller vil forsvare sannhetsgehalten i og merkelige og forkrøplete tolkninger av bud som i følge nevnte myter ble mottatt på et hellig fjell av Guds utvalgte profet har kirken vel vitende om konsekvensene fordømt en av de beste preventive måtene å unngå HIV på. En(da en) tankeløs dogme volder virkelig skade akkurat nå.

I stedet for å virkelig hjelpe til, velger altså den katolske kirke å trampe på alt arbeidet som gjøres av andre, ikke fullt så dogmatiske organisasjoner. De påstår (se første sitat, helt øverst) at deres Herre Jesus gjennom tjue år har bedrevet healing på de stakkars HIV-positive sjelene. Dette må være et av de mest klare bevisene på at det ikke finnes noen Gud, for dette ser ikke ut til å ha hjulpet i det hele tatt.

Det er fristende å hovere over det å ha falsifisert en religiøs idé, men gleden drepes av de alvorlige konsekvensene denne troen har.

Hva skal man si til slikt? Sitat:

Religion er ROTEN TIL ALT ONDT.

Et større eksempel på ignoranse er ikke engang å finne på kreasjonisme-museum i USA. Dette må være den dummeste uttalelsen jeg har lest den siste uka. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at å postulere én årsak til ondskap i seg selv er utrolig dumt.

Hvordan kontrer man så dumskapen? Man opplyser, selvsagt.

fire tilfeldig valgte, ikke-religiøst-motiverte oppvisninger av ondskap som generelt definert, med linker til wikipedia

fire tilfeldig valgte, ikke-religiøst-motiverte kriger, med linker til wikipedia

fire tilveldig valgte, ikke-religiøst-motiverte massemord, med linker til wikipedia

fire x, med linker til wikipedia

Den lar jeg stå som en excercise for the reader, som de sier på nynorsk.

Andre eksempler: mobbing; svindel; tyveri; trusler; rasisme; brannstiftelse; listen går videre og videre langt utover horisonten.

Vel har religion motivert mye dumt, og vel gjør den det ennå, men at det går an å lukke øynene for all den ondskapen som ikke er religiøst motivert, det er ekstremt tankeløst og naivt. Jeg har en ting å si til personen som finnes bak pseudonymet FraterPan og andre som tenker slik: åpne øynene!

13.desember, 1937. Japanske soldater inntar Nanjing, Kina. De voldtar, dreper, stjeler og setter fyr. Mennesker i alle aldre, fra spebarn til 80-åringer, blir brutalt voldtatt, 20 000 av dem, kanskje flere. Et sted mellom 150 000 og 300 000 mennesker blir drept, noen halshugd og andre brukt som levende øvingsdukker for bajonettrening. To tredjedeler av byen brenner opp.

Nå avviser en gruppe fra Japans ledende parti at massakren har funnet sted. Deres undersøkelser, påstår de, viser at dødstallet heller lå på 20 000, ikke 300 000 som Kina hevder eller minst 150 000, som de fleste historikere mener. Nanjing var intet mer eller mindre enn en ordinær slagmark, mener de.

Hvordan ville det internasjonale samfunn reagert om Tyskland avviste Holocaust? For ikke å spørre hvordan Japan ville reagert om USA hevdet, slik japanerne nå påstår om Kina, at dødstallene er fabrikerte og at Hiroshima og Nagasaki ikke var noe mer eller mindre enn en vanlig slagmark.

Det er ille nok å tenke på hva mennesker kan få seg til å gjøre. Hvordan de så kan få seg til å benekte det de har gjort, eller, i dette tilfellet hva deres landsmenn har gjort på en tid da de antagelig ikke var født, gjør det bare verre. Jeg har ikke de rette ordene til å si noe fornuftig om dette, men som Kurt Vonnegut skrev, det finnes ikke mye fornuftig å si om krig. Her er noen ord fra wikipedias artikkel som taler for seg selv:

Rapes were often performed in public during the day, sometimes in front of spouses or family members. A large number of them were systematized in a process where soldiers would search door-to-door for young girls, with many women taken captive and gang raped. The women were then killed immediately after the rape, often by mutilation. According to some testimonies, other women were forced into military prostitution as comfort women. There are even stories of Japanese troops forcing families to commit acts of incest. Sons were forced to rape their mothers, fathers were forced to rape daughters. (…)
Monks who had declared a life of celibacy were forced to rape women for the amusement of the Japanese. Chinese men were forced to have sex with corpses. Any resistance would be met with summary executions.

(…)

Immediately after the fall of the city, Japanese troops embarked on a determined search for former soldiers, in which thousands of young men were captured. Many were taken to the Yangtze River, where they were machine-gunned so their bodies would be carried down to Shanghai. Others were reportedly used for live bayonet practice. Decapitation was a popular method of killing, while more drastic practices included burning, nailing to trees, live burial, and hanging by the tongue. Some people were beaten to death. The Japanese also summarily executed many pedestrians on the streets, usually under the pretext that they might be soldiers disguised in civilian clothing.

Thousands were led away and mass-executed in an excavation known as the «Ten-Thousand-Corpse Ditch», a trench measuring about 300m long and 5m wide. Since records were not kept, estimates regarding the number of victims buried in the ditch range from 4,000 to 20,000. However, most scholars and historians consider the number to be around 12,000 victims.

Det minste vi kan gjøre er å ikke glemme.

Det europeiske romfartsbyrået (ESA) søker frivillige til et simulert opphold på Mars. Gal professor-meteret går med en gang:

Idéen er helt enkelt å putte seks mennsker i et virkelig lukket miljø og se hvordan de oppfører seg, sier prosjektleder i ESAs Aurora romutforskningsprogram, Bruno Gardini.

Aha. Et psykologisk eksperiment. Det er nesten så en hører den skumle musikken i bakgrunnen. Slik skal de heldige bo:

17 måneder isolert fra omverdenen bare så en gjeng forskere skal kunne studere hvordan du oppfører deg. Slike psykologiske eksperimenter høres alltid så skumle ut, av en eller annen grunn. Dog er det helt nødvendig om man ikke skal sende astronauter ut på et selvmordsoppdrag på vei til den virkelige Mars. Én ting er sikkert: hadde du puttet meg inn i en slik boks sammen med fem andre mennesker i 17 måneder, så hadde det blitt massakre, og det hadde ikke vært noe pent syn. Med en årslønn på 353 724 norske kroner er det heller ikke spesielt godt betalt arbeidsforholdene tatt i betraktning. Om du likevel skulle ønske å ofre 17 måneder blodslit i en liten boks med minimal kontakt med omverdenen, og i tillegg har motivasjon, høyde (185 cm) og andre krav i orden, så har ESA lagd en fin søkeform i .doc-format til deg.

Selv venter jeg til jeg kan bestille chartertur til den røde planet. Jeg som ikke har vært i syden engang. Heldigvis er det lenge igjen.

gudeløs moral

18.6. 2007

Hvordan går det an, er det mange, i min erfaring hovedsaklig kristne som spør. Denne posten er til dels inspirert av en diskusjon i kommentarfeltet hos Ars Ethica.

Det er fristende å spørre hvordan det går an å ikke ha gudeløs moral. Mener virkelig de som spør at de, om de plutselig mistet troen på Gud, ville fare rundt som villmenn (og -kvinner) og rasert, myrdet, voldtatt, stjålet, svindlet og mobbet? Ville de brent ned kirker, sprengt busser og kastet stein på barnehagebarn? Er det virkelig sånn å forstå at det eneste som holder dem fra å bli hodeløse gærninger hvis eneste mål i livet er å bringe mest lykke til seg selv og mest ulykke til andre er troen på en allmektig, allvitende Gud som vil dømme dem i etterlivet? Denne tanken er selvsagt absurd.

Grunnen til at vi ikke gjør dette er enkel: det er ikke slik vi er bygd. Vi, og med vi mener jeg alle mennesker som ikke er psykopater, er utstyrt fra naturens (eller, vil religiøse si, Guds) side med samvittighet og medfølelse for andre. Vi er, igjen fra naturens side, inneforstått med det enkle faktum at andre mennesker er som oss selv, og har tanker, følelser, ønsker og drifter på samme måte som oss selv. Denne erkjennelsen er sentral for at et samfunn av intelligente, egoistiske skapninger som menneskene skal kunne leve sammen sosialt uten at vi går på trynet. Dette er grunnen til at vi ikke alle raver rundt uten å ofre andre en tanke.

Det er et faktum at et samfunn tåler en viss mengde egoistiske, ondskapsfulle personer som bare er ute etter å skaffe seg egne fordeler uten tanke på andre menneskers følelser og behov. Samfunnet bryter ikke sammen om en promille av befolkningen bryter juridiske og sosiale lover, skrevne og uskrevne, i sin jakt etter fordeler på andres bekostning. Det at naboen din bryter seg inn i et hus om natten og stjeler alt av verdi trenger ikke få noen konsekvenser for deg, for samfunnet er såpass stabilt at det ikke avhenger av hver enkelts lovlydighet. Dette vet enhver noenlunde oppegående person, men likevel drar vi ikke nytte av dette og farer rundt som lovløse villmenn uten skrupler. Det er åpenbart at gener som fører til at vi kvier oss for slik adferd i det lange løp vil overleve.

Fredrik påpeker i en kommentar til min post go go scientism:

Etikken dreier seg om bekrivelser om hvordan man bør gjøre. Her kan ikke vitenskapen hjelpe oss. Vitenskap kan bare beskrive hvordan ting er, ikke hvordan de bør være.

Det er sant. Vitenskapen beskriver hva som er, og kan ikke si noe direkte om hva vi bør gjøre. Derimot er det åpenbart at hvordan ting er har en innflytelse på hvordan ting bør være. Om mennesket hadde syntes tyveri var gøy, så ville det vært ekstremt vanskelig å argumentere for at tyveri er galt. Det samme kan sies om å påføre andre smerte, eller andre gjerninger som anses som moralsk gale.

Det er her vitenskapen gjør det mulig å bygge opp en brukbar etikk. Det er ikke lenger mulig å benekte at andre mennesker har en virkelighetsopplevelse og følelser, tanker, behov og så videre som samsvarer i stor grad med våre tanker, følelser, behov og virkelighetsopplevelse; med å forstå vårt opphav (gjennom biologi, fysikk) og hvordan vi nå fungerer (gjennom psykologi, nevrologi osv.) har vi fastslått at mennesker er bygd på samme måte, og at det ikke er usynlige komponenter (sjeler osv.) som gjør hoveddelen av arbeidet med å generere tanker, følelser etc. Med andre ord: vi er alle bygd på samme måte, og fundamentene i din og min virkelighetsopplevelse er like.

Da er det nærmest umulig for et tenkende, velfungerende menneske utstyrt med empati, sympati og samvittighet å ikke annerkjenne alle andre mennesker som likeverdige og dermed også innehavere av samme rettigheter som seg selv.

Er dette objektivt? Selvsagt ikke. En person som ikke føler den minste med- eller skyldfølelse vil aldri kunne overbevises av aldri så rasjonelle argumenter. Dog er det en god start, da majoriteten faktisk har både medfølelse ovenfor andre og skyldfølelse når de gjør noe de ser på som galt. Det er verdt å merke seg at ingen andre foreslåtte etiske prinsipper synes å kunne rettferdiggjøres objektivt; selv Guds meninger er fortsatt bare meninger, var de mer enn det måtte de komme fra utenfor Gud. En annen ulempe med de som påberoper seg viten om en objektiv og absolutt moralsk lov er at de tenderer til å ikke invitere diskusjon, men snarere avfeie den med «jeg har rett, og du har feil»-holdningen.

Hvordan skal vi så finne ut hvilke rettigheter et fullverdig menneske skal ha? Filosofen John Rawls foreslår at vi plasserer oss bak et «veil of ignorance», og tenker oss en situasjon hvor vi skal bestemme moralske rettigheter før vi blir født, uten å vite om vi vil ende opp som rik eller fattig, mann eller kvinne, homo-, hetero- eller bifil, svart, hvit, gul eller grønn i huden, tjukk eller tynn, jøde, muslim, kristen eller ateist, nordmann, pakistaner eller amerikaner, og så videre. Selvsagt vil det da være i vår beste interesse å finne de reglene som er mest rettferdige for alle, siden vi i og for seg kan tenke oss at vi er alle inntil vi vet hva vi blir.

Erkjennelsen av at alle er fundamentalt like i hvordan de opplever verden, og dermed har samme type følelser, tanker, behov, lyster og opplevelser er enkel å se for to voksne mennesker. Verre blir det når vi skal vurdere et lite barn og en voksen, en eldre mann og en yngre kvinne, et spebarn og en celleklump som om det får utvikle seg vil fødes om åtte måneder. Det er da vi må minne oss på det som mange religiøse mener er den mest tragiske konsekvensen av et materialistisk verdensbilde: vi er alle bare molekyler lagd av atomer lagd av subatomiske partikler, og partiklene som utgjør meg er ikke noe annerledes enn de som utgjør en stein eller en pistol eller et tre. Vi må innse at hva vi kaller et menneske kun er et abstrakt konsept. Slik kan vi rettferdiggjøre for eksempel abort, selv om ikke alle ateister og i alle fall ikke alle teister vil være enige i dette.

Forhåpentligvis kan du som leser dette se at det ikke er noen selvmotsigelse å si at et menneske fortjener rettigheter lik dine egne og samtidig si at et menneske ikke er annet enn molekyler og atomer. Hva som er et menneske er en flytende overgang, men i de fleste tilfeller kan vi enkelt fastslå at to mennesker vil ha virkelighetsoppfattelser som er så like at de fortjener like rettigheter. For å finne ut hvilke rettigheter dette bør være, kan vi forsøke å sette oss selv frivillig bak et slør av ignoranse og tenke oss hva som er ideelt for alle, ikke ut fra en gammel bok skrevet på en tid da man hadde helt andre syn på mennesket og moral, og ikke ut fra Gud, men ut fra hva fornuften i et så upartisk øyeblikk som mulig tilsier er mest rettferdig.

Først da kan vi håpe å finne noe som minner om rettferdighet.

Nå når jeg er ferdig med grunnskolen tillater jeg meg å kalle grunnskoleelever for unger. Og en ting er det virkelig unger virkelig har behov for å kunne: logikk. Hvorfor er ikke logikk pensum i grunnskolen? Det er egentlig ganske sprøtt. Det mases og mases om at fagene må være aktuelle for barna (noe jeg saktens kan være enig i, så lenge det ikke går på bekostning av innholdet), og det finnes ikke noe som er mer relevant enn logikk. Det finnes ikke et eneste yrke det går an å ha uten å kunne forstå grunnleggende logikk, så hvorfor i all verden forlanger vi ikke at en formell innføring i dette? Alle kan det jo, kan du kanskje si, men alle kan da vitterlig også norsk, men likevel har vi norsk som skolefag.

Daglig ser vi (og jeg tror ikke jeg er noe unntak) at folk kommer med logiske resonnementer som ikke henger på greip. Politikere pøser på med kraftfull retorikk, og ingen andre enn andre politikere reagerer på hullene og feilene, og de reagerer uansett om det er hull og feil eller ikke, så de er ikke noe godt kompass å styre etter når det gjelder logisk holdbarhet.

Siden logikk er så ytterst relevant for absolutt alle hele tiden, siden du hver eneste dag vil komme opp i en situasjon hvor du er nødt til å kunne tenke logisk, hvorfor lærer man ikke barn å forstå oppbygningen til et argument, i det hele tatt argument er, hva som er logiske operasjoner og hva som bare er retorikk, hvordan man gjenkjenner vanlige tankefeil, og så videre? Hvorfor i all verden er ikke studiet av logisk tenkning viet en eneste side i norske mattebøker for grunnskolen eller andre skolebøker for den saks skyld? Er det fordi man mener det ikke er viktig nok (i såfall tar de skammelig feil; det går ikke en dag uten at logisk tenkning er nødvendig, og det gjelder alle av oss), eller er det fordi man mener det er for vanskelig? Er det rett og slett for kjedelig? Hva er det som gjør at noe så tidløst men likevel så aktuelt ikke blir viet en eneste skoletime i grunnskolen?

Modus ponens, modus tollens, tankefeil, ∀x…, a ∧ b, c ∨ d, P(x), ∃x…, a → b, og så videre. Dette høres kanskje skummelt ut, men det samme kan jeg tenke meg algebra, grammatikk eller geometri høres ut for de uinvidde, men til forskjell fra algebra, grammatikk og geometri er ikke logikk noe man lærer til vanlig. Er det virkelig plass til Henrik Ibsen og strikking, men ikke enkel logikk i den norske skolen? Om det er noen som mener det, så tror jeg det er de som kunne trengt en innføring i logikk.