Jeg har tidligere tatt for meg Den Store Nynorskdebatten. Nå synes jeg det er på tide med litt seriøs blogging igjen, så derfor har jeg lyst å undersøke en av de andre store debattene som blusser opp av og til: statskirkedebatten.

I en debatt er det alltid meninger ute og går (det er på en måte poenget). Men dessverre er man ofte ikke på det rene med hva som er de faktiske faktum i saken og hva som er meninger. Ingen meninger går over fakta. Slik er det. Derfor bør vi ta en titt på fakta.

Fakta

Grunnloven fastslår at alle Norges innbyggere har fri religionsutøvelse. Samme lov fastslår at Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme. Religionsfriheten har dog noen unntak: kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, håndheve og beskytte denne. Kongen har altså ikke religionsfrihet. Statsrådet har bare religionsfrihet til en viss grad: over halve antallet av statsrådets medlemmer må bekjenne seg til statsreligionen (§ 12). Medlemmer av statsrådet som ikke bekjenner seg til statens offentlige religion får ikke behandle saker som angår statskirken (§ 27).

Den Norske Kirke finansieres i dag stort sett av kommunene. Tilskudd fra egen kommune utgjorde i 2006 65% av de kirkelige fellesrådenes inntekt. Dette utgjør 1 787 millioner, eller nesten 1,8 milliarder kroner. I følge kirken selv utgjør stat og kommunes bruttoutgifter til drift av kirken omlag 3 milliarder årlig. Kommunenes økonomiske ansvar for kirken defineres i kirkelovens § 15, som lyder slik:

Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd:

a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker,
b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder,
c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd,
d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold,
e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring,
f) utgifter til kontorhold for prester.

Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene.

Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp.

Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf.

Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf.

Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens § 50.

Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet.

Stat-kirke-utvalget, også kalt Gjønnesutvalget, ble oppnevnt 14.mars 2003. Utvalget fikk følgende mandat: Formålet med utredningen er å gi grunnlag for å treffe beslutning om statskirkeordningen skal videreføres, reformeres eller avvikles. Det legges til grunn at Den norske kirke fremdeles skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. (Les resten av mandatet her.)

Utvalget leverte Staten og Den norske kirke til Kultur- og kirkedepartementet 31.januar 2006. Utvalgets flertall på 18 av 20 medlemmer anbefalte en ny kirkeordning for Den norske kirke, bare 2 av 20 gikk inn for fortsatt statskirkeordning. Fjorten av medlemmene gikk inn for lovforankret folkekirke. Fire gikk inn for en selvstendig (altså ikke lovforankret) folkekirke. Samtlige medlemmer anbefalte at man fjerner leddet om oppdrageransvar fra grunnlovens § 2.

For en lovforankret folkekirke forutsies det at man fjerner dagens Grunnlovsbestemmelser om statskirken, herunder § 2 om luthersk-evangelsk kristendom som statsreligion. Elleve av utvalgets medlemmer gikk inn for en ny verdiparagraf, utformet slik: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den kristne og humanistiske Arv forbliver Statens Værdigrundlag.

Utvalgets flertall på 13 av 20 anbefalte at statens ansvar for å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk grunnlovsfestes. Det vil gi et konstitusjonelt vern for alle tros- og livssynssamfunn, og markere at dette er en virksomhet som er særlig viktig for samfunnet. Tolv av disse mente at dette burde formuleres slik:

Det paahviler Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at Den norske Kirke og andre Tros- og Livssynssamfund gives Adgang til at udøve deres Virksomhed i Henhold til deres Egenart. Nærmere Bestemmelser om Den norske Kirkes Ordning fastsættes ved Lov.

Fjorten av ti mente at dersom dagens statskirkeordning oppheves, så bør også bekjennelseskravet til Kongen i § 4 oppheves, da den har sin basis i bestemmelsen om statens offentlige religion i § 2 annet ledd og er knyttet til Kongens rolle som kirkestyre. Det må da være opp til Kongen personlig å fritt bestemme hvilke relasjoner han ønsker å ha både til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Et flertall på 18 anbefalte ingen endringer i Grunnlovens § 5, som sier at kongens person er hellig, fordi hellig her må forstås som «ukrenkelig».

18 medlemmer mente at henvisninger til Gud i kongens ed ikke bør endres, da edsformuleringen ikke har noe med statskirkeordningen å gjøre.

Sytten av tjue anbefalte at dagens finansieringsordning videreføres til en eventuell grunnlovsforankret folkekirke. Femten av disse mente at finansiering av alle stillinger og tilhørende personalkostnader overføres til staten, og at ansvarsfordelingen kirke og stat i mellom forøvrig ble videreført.

15 av 20 anbefalte at, skulle det være en lovforankret (i motsetning til grunnlovsforankret) folkekirke, burde offentlige bevilgninger stå for hovedfinansieringen, med statlige tilskudd som dekker lønninger og tilknyttede personalkostnader og kommunale tilskudd som dekker bygging, forvaltning, vedlikehold og drift av kirkebygg. Dette kombineres med et medlemsbidrag som skal dekke menighetens øvrige virksomhet.

Omlag 2500 ulike høringsinstanser ble invitert til å uttale seg om Gjønnesutvalgets utgreiing. Da fristen gikk ut ved årsskiftet 2006-2007 var det kommet inn omlag 1750 høringssvar. Flertallet av instansene gikk inn for at dagens statskirkeordning blir videreført. Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke var alle unntatt en for et skille mellom kirke og stat. (kilde)

Per 1.januar 2006 var det 383 500 medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke som har rett til statstilskudd. Over halvparten, 216 100 medlemmer i statistikken over tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd, er medlemmer i andre kristne trossamfunn. Utenfor disse er Human-Etisk forbund, med 77 200 medlemmer, den største livssynorganisasjonen utenfor Den norske kirke.

Det kan også nevnes at jeg personlig meldte meg ut av statskirken i år og for øyeblikket ikke står som medlem i noe tros- eller livssynssamfunn overhodet.

Meninger

Det var kalde fakta. Det som kommer fra nå av, er mine meninger.

Ordningen med statsreligion er arkaisk og urettferdig. Når en person erklærer seg kristen, er det implisitt i erklæringen at personen ikke tror på alle syn som motsier kristendommen. Alternativet er å tro på motsigende syn, noe som strider mot all logikk. Altså mener en kristen at det er noe galt med motsigende syn. Det samme gjelder når et land, i form av sin grunnlov, erklærer seg kristent. Det følger at det i øyeblikket er Norges offisielle standpunkt at det er noe galt med alle tros- og livssyn som motsier evangelisk-luthersk kristendom. Katolikker, muslimer, jøder, buddhister, hinduister, ateister: dere tar feil! Sier Grunnloven. Det er en forkastelig holdning.

Videre sier den, Grunnloven altså, at om folk som bekjenner seg til andre livssyn enn evangelisk-luthersk kristendom ikke er skikket til å styre landet! Over halvparten av statsrådet, pluss kongen, er nødt til å bekjenne seg til statsreligionen. Det finnes absolutt ingen beviser for at dette er tilfelle. Denne holdningen er også forkastelig og urettferdig. For ikke å snakke om at den strider mot Grunnloven, som sier at alle har fri religionsutøvelse.

Jeg synes ikke ordningen med statskirke er noe bedre. Et visst trossamfunn bør ikke ha noen særstilling i et land som påberoper seg religionsfrihet. Gjønnesutvalgets anbefalinger er et steg i riktig rettning, men det kunne vært bedre. Man kunne kuttet alle sammenhenger mellom Den norske kirke og den norske Stat.

Men! skriker kritikerne, hva med kulturarven? Skal Norges kristen arv forvitre på grunn av smålige idealister? Løsningen er å behandle alle likt: la alle tros- og livssynssamfunn ha samme stilling. Juster bevilgninger etter medlemstall. Om du vil, kan du definere antall kroner per medlem på en slik måte at statskirken får akkurat like mye som nå. Jeg er ganske sikker på at, hadde andre tros- og livssynssamfunn fått like mye per medlem som Den norske kirke, så ville de fått betydelig mer. Eventuelt kan man kutte alle slike støtteordninger og la medlemmene stå for finansieringen. Det ville vært enda bedre i mine øyne.

Kirker har en viss kulturell verdi. Staten kan behandle dem som de gjør andre bygninger med kulturell verdi. Om man atpåtil ønsker å bruke dem, slik Den norske kirke gjør, så kan man enten leie eller betale alt selv.

Det viktigste er at alle religioner og livssyn likestilles for loven, slik at ingen står i noen slags særstilling. Den nøyaktige økonomien er ikke så viktig som det konseptuelle og praktiske skillet mellom kirke og stat. Det at alle er like er i denne sammenhengen et godt ideal.

Altså: statskirken må bort.

Det er selvsagt min mening; andre kan selvsagt mene hva de vil. Forhåpentligvis tar de seg tid til å sjekke hva som er fakta før de uttaler seg.

Vel, egentlig ber jeg ikke, men om jeg hadde gjort det… Nå som Märtha Louise skal lære bort overtro og pseudovitenskap for 12 000 kroner halvåret er vi godt på vei. Kan ikke bare Haakon Magnus starte et horehus og Kong Harald erklære krig med Sverige, så kanskje vi blir kvitt monarkiet for godt?

Jeg har vært veldig kritisk og negativ i denne bloggen. Hyggelig å kunne komme med en gladnyhet for en gangs skyld. Hyggelig som det er å kunne melde om monarkiets vordende undergang (det er da lov å drømme?) har jeg som glasuren på kaka fått min dose overnaturlige vibber fra Harry Potter and the Deathly Hallows, og atpåtil reiser jeg på ferie på lørdag.

Hyggelig er det også om det kunne bidra til å svekke den norske kirke i samme slengen, men det tror jeg er en overreaksjon.

Jeg kunne skrevet en seriøs post der jeg tilbakeviste disse påstandene om overnaturlig kontakt og slikt, men i og med at jeg ikke vet om en eneste publisert artikkel som beviser noe av dette, så tar jeg meg ikke bryet.

Livet er godt å leve 🙂

Hva skal man si til slikt? Sitat:

Religion er ROTEN TIL ALT ONDT.

Et større eksempel på ignoranse er ikke engang å finne på kreasjonisme-museum i USA. Dette må være den dummeste uttalelsen jeg har lest den siste uka. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at å postulere én årsak til ondskap i seg selv er utrolig dumt.

Hvordan kontrer man så dumskapen? Man opplyser, selvsagt.

fire tilfeldig valgte, ikke-religiøst-motiverte oppvisninger av ondskap som generelt definert, med linker til wikipedia

fire tilfeldig valgte, ikke-religiøst-motiverte kriger, med linker til wikipedia

fire tilveldig valgte, ikke-religiøst-motiverte massemord, med linker til wikipedia

fire x, med linker til wikipedia

Den lar jeg stå som en excercise for the reader, som de sier på nynorsk.

Andre eksempler: mobbing; svindel; tyveri; trusler; rasisme; brannstiftelse; listen går videre og videre langt utover horisonten.

Vel har religion motivert mye dumt, og vel gjør den det ennå, men at det går an å lukke øynene for all den ondskapen som ikke er religiøst motivert, det er ekstremt tankeløst og naivt. Jeg har en ting å si til personen som finnes bak pseudonymet FraterPan og andre som tenker slik: åpne øynene!

gudeløs moral

18.6. 2007

Hvordan går det an, er det mange, i min erfaring hovedsaklig kristne som spør. Denne posten er til dels inspirert av en diskusjon i kommentarfeltet hos Ars Ethica.

Det er fristende å spørre hvordan det går an å ikke ha gudeløs moral. Mener virkelig de som spør at de, om de plutselig mistet troen på Gud, ville fare rundt som villmenn (og -kvinner) og rasert, myrdet, voldtatt, stjålet, svindlet og mobbet? Ville de brent ned kirker, sprengt busser og kastet stein på barnehagebarn? Er det virkelig sånn å forstå at det eneste som holder dem fra å bli hodeløse gærninger hvis eneste mål i livet er å bringe mest lykke til seg selv og mest ulykke til andre er troen på en allmektig, allvitende Gud som vil dømme dem i etterlivet? Denne tanken er selvsagt absurd.

Grunnen til at vi ikke gjør dette er enkel: det er ikke slik vi er bygd. Vi, og med vi mener jeg alle mennesker som ikke er psykopater, er utstyrt fra naturens (eller, vil religiøse si, Guds) side med samvittighet og medfølelse for andre. Vi er, igjen fra naturens side, inneforstått med det enkle faktum at andre mennesker er som oss selv, og har tanker, følelser, ønsker og drifter på samme måte som oss selv. Denne erkjennelsen er sentral for at et samfunn av intelligente, egoistiske skapninger som menneskene skal kunne leve sammen sosialt uten at vi går på trynet. Dette er grunnen til at vi ikke alle raver rundt uten å ofre andre en tanke.

Det er et faktum at et samfunn tåler en viss mengde egoistiske, ondskapsfulle personer som bare er ute etter å skaffe seg egne fordeler uten tanke på andre menneskers følelser og behov. Samfunnet bryter ikke sammen om en promille av befolkningen bryter juridiske og sosiale lover, skrevne og uskrevne, i sin jakt etter fordeler på andres bekostning. Det at naboen din bryter seg inn i et hus om natten og stjeler alt av verdi trenger ikke få noen konsekvenser for deg, for samfunnet er såpass stabilt at det ikke avhenger av hver enkelts lovlydighet. Dette vet enhver noenlunde oppegående person, men likevel drar vi ikke nytte av dette og farer rundt som lovløse villmenn uten skrupler. Det er åpenbart at gener som fører til at vi kvier oss for slik adferd i det lange løp vil overleve.

Fredrik påpeker i en kommentar til min post go go scientism:

Etikken dreier seg om bekrivelser om hvordan man bør gjøre. Her kan ikke vitenskapen hjelpe oss. Vitenskap kan bare beskrive hvordan ting er, ikke hvordan de bør være.

Det er sant. Vitenskapen beskriver hva som er, og kan ikke si noe direkte om hva vi bør gjøre. Derimot er det åpenbart at hvordan ting er har en innflytelse på hvordan ting bør være. Om mennesket hadde syntes tyveri var gøy, så ville det vært ekstremt vanskelig å argumentere for at tyveri er galt. Det samme kan sies om å påføre andre smerte, eller andre gjerninger som anses som moralsk gale.

Det er her vitenskapen gjør det mulig å bygge opp en brukbar etikk. Det er ikke lenger mulig å benekte at andre mennesker har en virkelighetsopplevelse og følelser, tanker, behov og så videre som samsvarer i stor grad med våre tanker, følelser, behov og virkelighetsopplevelse; med å forstå vårt opphav (gjennom biologi, fysikk) og hvordan vi nå fungerer (gjennom psykologi, nevrologi osv.) har vi fastslått at mennesker er bygd på samme måte, og at det ikke er usynlige komponenter (sjeler osv.) som gjør hoveddelen av arbeidet med å generere tanker, følelser etc. Med andre ord: vi er alle bygd på samme måte, og fundamentene i din og min virkelighetsopplevelse er like.

Da er det nærmest umulig for et tenkende, velfungerende menneske utstyrt med empati, sympati og samvittighet å ikke annerkjenne alle andre mennesker som likeverdige og dermed også innehavere av samme rettigheter som seg selv.

Er dette objektivt? Selvsagt ikke. En person som ikke føler den minste med- eller skyldfølelse vil aldri kunne overbevises av aldri så rasjonelle argumenter. Dog er det en god start, da majoriteten faktisk har både medfølelse ovenfor andre og skyldfølelse når de gjør noe de ser på som galt. Det er verdt å merke seg at ingen andre foreslåtte etiske prinsipper synes å kunne rettferdiggjøres objektivt; selv Guds meninger er fortsatt bare meninger, var de mer enn det måtte de komme fra utenfor Gud. En annen ulempe med de som påberoper seg viten om en objektiv og absolutt moralsk lov er at de tenderer til å ikke invitere diskusjon, men snarere avfeie den med «jeg har rett, og du har feil»-holdningen.

Hvordan skal vi så finne ut hvilke rettigheter et fullverdig menneske skal ha? Filosofen John Rawls foreslår at vi plasserer oss bak et «veil of ignorance», og tenker oss en situasjon hvor vi skal bestemme moralske rettigheter før vi blir født, uten å vite om vi vil ende opp som rik eller fattig, mann eller kvinne, homo-, hetero- eller bifil, svart, hvit, gul eller grønn i huden, tjukk eller tynn, jøde, muslim, kristen eller ateist, nordmann, pakistaner eller amerikaner, og så videre. Selvsagt vil det da være i vår beste interesse å finne de reglene som er mest rettferdige for alle, siden vi i og for seg kan tenke oss at vi er alle inntil vi vet hva vi blir.

Erkjennelsen av at alle er fundamentalt like i hvordan de opplever verden, og dermed har samme type følelser, tanker, behov, lyster og opplevelser er enkel å se for to voksne mennesker. Verre blir det når vi skal vurdere et lite barn og en voksen, en eldre mann og en yngre kvinne, et spebarn og en celleklump som om det får utvikle seg vil fødes om åtte måneder. Det er da vi må minne oss på det som mange religiøse mener er den mest tragiske konsekvensen av et materialistisk verdensbilde: vi er alle bare molekyler lagd av atomer lagd av subatomiske partikler, og partiklene som utgjør meg er ikke noe annerledes enn de som utgjør en stein eller en pistol eller et tre. Vi må innse at hva vi kaller et menneske kun er et abstrakt konsept. Slik kan vi rettferdiggjøre for eksempel abort, selv om ikke alle ateister og i alle fall ikke alle teister vil være enige i dette.

Forhåpentligvis kan du som leser dette se at det ikke er noen selvmotsigelse å si at et menneske fortjener rettigheter lik dine egne og samtidig si at et menneske ikke er annet enn molekyler og atomer. Hva som er et menneske er en flytende overgang, men i de fleste tilfeller kan vi enkelt fastslå at to mennesker vil ha virkelighetsoppfattelser som er så like at de fortjener like rettigheter. For å finne ut hvilke rettigheter dette bør være, kan vi forsøke å sette oss selv frivillig bak et slør av ignoranse og tenke oss hva som er ideelt for alle, ikke ut fra en gammel bok skrevet på en tid da man hadde helt andre syn på mennesket og moral, og ikke ut fra Gud, men ut fra hva fornuften i et så upartisk øyeblikk som mulig tilsier er mest rettferdig.

Først da kan vi håpe å finne noe som minner om rettferdighet.

Mennesker har spådd dommedag i fem tusen år, minst, men likevel er vi her fortsatt. Derfor er det god underholdning i å ta en kikk på alle de feilslåtte profetiene og minne oss på at selv om det stadig ser ut til at samfunnet går til helvete, så har vi holdt samme kurs de siste milleniaene.

Allerede 2800 år før vår tid fant en assyrer det for godt å skrible ned et faktum som syntes åpenbart: verden kommer til å gå under i disse dager. Noen tegn som ledet skribenten til denne konklusjonen var det moralske forfallet i samfunnet; korrupsjon og bestikkelser var vanlig.

De gamle romerne trodde at tolv ravner hadde kommet til den mytiske grunnleggeren av Roma, Romulus, og avslørt Romas levetid. Noen gjettet at hver ravn sto for ti år, slik at Roma ville gå under 120 år etter at den ble grunnlagt (634 fvt.). Andre et år sto for hvert av årets dager, slik at Romas undergang ville være 365 år etter at byen ble grunnlagt (389 fvt.). Roma står som kjent ennå.

De tidlige kriste trodde Jesus ville komme tilbake til jorden i deres levetid, og dermed at endetiden var nær. Dette var basert på følgende uttalelse fra Jesus: Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.» Vi må huske på at de ikke hadde diktafoner eller mobiler eller notatblokker på den tiden, så her er det nok en unøyaktig journalist som har vært på ferde, for alle som kan ha sett Jesus er stein døde, og Menneskesønnen har ennå ikke tilbakevendt. Ikke vanskelig å skjønne, det, så flott som de sier himmelen er.

Den tungetalende profeten Montanus grunnla med sine to med-profeter Prisca og Maximilla omlag år 156 montanismen, en kristen dommedagssekt som anså Montanus som en inkarnasjon av Gud. Montanistene trodde dommedag var nær og at kristne syndere ikke kunne få tilgivelse. Til tross for laber sannhetsgehalt i profetiene holdt sekten seg gående i flere århundrer etter Montanus.

De kristne ga seg ikke med det. Rundt år 500 var det mange profetier om verdens ende. Blant annet mente de at dette var det seks tusende året etter skapelsen, og dermed at Jesus ville returnere i dette året. Dessverre for dem visste de ikke at jorda er over fire milliarder år gammel.

I Spania sto det dårlig til med verden på 700-tallet, i alle fall i følge Beatus av Liébana. På denne tiden var det mange muslimer i Spania, og noen kristne så dem som symbolet på antikrist og dermed endetiden. I sine Kommentarer om Apokalypsen beskrev Beatus hvordan verden ville gå under. Det gjorde den ikke i tiden etter den første versjonen i 776, så kommentarene ble revidert i 784 og 786. I følge biskop Elipandus av Toledo skapte Beatus liv og røre i byen da han påskeaften 793 proklamerte verdens undergang for en folkemengde. Folket trodde verden ville gå under den kvelden og fastet natten gjennom.

Akkurat som i tiden før år 2000 var det mye mytologi og profeti knyttet til år 1000. Heldigvis gikk ikke verden under, og Jesus kom ikke tilbake. Da Jesus nok en gang kom for sent tilbake mente noen at han ville returnere tusen år etter korsfestelsen – altså i år 1033. Igjen møtte ikke Jesus opp, og profetenes fanklubber måtte luske tomhendte hjem.

Kong Harald II Godwison av England fikk det tøft på flere fronter. Uheldigvis for ham dukket Haileys komet opp bare noen måneder etter kroningen hans, og folket trodde snart at verden ville gå under om han fortsatte å bemanne tronen. Heldigvis for folket i England og verden forøvrig kom William av Normandi stormende opp og tok tronen, så verden gikk ikke under den gangen heller.

I 1213 erklærte pave Innocent III (som slett ikke var så uskyldig som navnet tilsier) at profeten Muhammed var antikrist, og at korstog derfor var et lurt trekk. Heldigvis var dette bare propaganda rettet mot de uvitende massene.

Matematikeren Michael Stifel var ikke bedre til å forutse dommedagen. Han regnet ut at jorda ville gå under klokka 8 om morgenen, 19.oktober 1533. Martin Luther, derimot, mente at verden ville ende en eller gang til og med år 1600. Opptatte av tall som londonerne var på den tiden, mente de at 1666, som jo er 1000 år pluss the number of the beast, måtte være undergangen verdig. Bedre ble det ikke av den store brannen i London i nettopp 1666, men verden gikk ikke under da heller.

William Whiston, som etterfulgte Isaac Newton i hans posisjon ved Cambridge skapte kaos i London i 1736 da han påsto at verden ville gå under 16.oktober det året som følge av at en komet traff jorden. Dette førte til at mange londonere samlet seg i båter på Themsen.

Noen gir seg ikke uansett hvor mange gale profetier de kommer med. Den anglikanske presten Michael Paget Baxter forutså verdens ende i 1861-67, 1868, 1869 og 1871-72. Verden gikk ikke unde, men han skrev senere en bok hvor han forutså at verden ville gå under i 1896; da ville 144 000 rette kristne bli hentet opp til himmelen. Jehovas Vitner er ikke noe dårligere, og forutså enden i 1881, 1910 og 1941.

Under 2.verdeskrig så det ikke særlig lyst ut for noen, og under den kalde krigen hang truslen om atomkrig tungt over verden. Nå er det global oppvarming og klimaedringer som er den store hypen, og jeg tviler ikke på at du finner gode endetidsprofetier basert på disse. Mayakalenderen ender i desember 2012 og mange mener dette var mayaenes dommedagsprofeti. New Agere i alle aldre blander inn alt fra numerologi til generell relativitet, kvantemekanikk og strengteori og får sinnsyke profetier. UFO-abductees mener at en invasjon fra rommet er på trappene. Likevel klarer vi oss. Utrolig, ikke sant?

Linker til videre lesning om dommedagens mange kvakksalvere:

go go scientism

12.6. 2007

De godeste herrene Sæther og Jørgensen mener i dagbladet at Richard Dawkins og andre polemiske ateister bedriver en banalysering av religionsdebatten. Smak på ordet. Har du hørt noe om religionsdebatten i det siste? Jeg har hørt om nynorskdebatten og statskirkedebatten og homofilt ekteskap-debatten og metadebatten, men jeg har ikke hørt om noen religionsdebatt. Det jeg regner med at de sikter til er debatten om religioners legitimitet og rolle i samfunnet, og den debatten har vi holdt gående siden før moderne tid. Denne debatten er egentlig et konglomerat av debatter og diskusjoner, underavdelinger og fagområder, så å si at Dawkins & co banaliserer religionsdebatten blir litt som å si at Jens Stoltenberg banaliserer politikkdebatten.

Over til selve innholdet, som ikke er mye bedre. Sæther og Jørgensen beskriver livssynet Dawkins og de andre polemiske ateistene forfekter som scientisme, en overdreven tro på at vitenskapen har en enerett på en absolutt sannhet og at det ikke finnes andre måter å vite noe på.

Det er klart at moderne naturvitenskap har hatt en enorm suksess med å forklare (deler av) virkeligheten. Problemet oppstår når noen blander kortene, slik at de tror det er både gjennomførbart og hensiktsmessig å utvikle et livssyn ut fra naturvitenskapelige «fakta». Det hele blir ytterligere ugreit når man i neste runde fremholder at dette livssynet nettopp ikke er et livssyn, men fakta og «den rene fornuft». Som Hitchens skriver i Dagbladet 20 mai: «Vårt livssyn er ikke et livssyn. Våre prinsipper er ikke en tro.» De konstruerer faktisk sin egen virkelighetsforståelse der religionen ikke har noen plass, for så i neste omgang angripe religionen for ikke å passe inn i denne konstruksjonen.

Dette synet tillegger de Dawkins, men det har han slett ikke sagt. Ikke siterer de Dawkins på det heller. Det de gjør er å konstruere og utbrodere en stråmann og så hensynsløst slå den ned uten å forsøke å argumentere mot den. De sier simpelthen at den representerer en stagnert positivisme og et moderne, endimensjonalt syn på vitenskapen. Vel, når de sier det så må det vel være sant! Med mindre Sæther og Jørgensens debattinnlegg er din bibel og du ser på den som ufeilbarlig, så finnes det ingen grunn til å ta det de sier for god fisk, for argumentasjonen mangler. Det er mange skarpe karakteristikker og stråmenn ute og lusker, mange retoriske knep og kallenavn, men argumentet deres har lite kjøtt på beina.

Videre sier de at det underliggende premisset, som de altså ikke gidder å sitere noen på, er:

Det underliggende premiss er at naturvitenskap vil være i stand til å gi oss total og utvetydig kunnskap om hele virkeligheten. Riktignok erkjenner de at naturvitenskapen ikke er helt i mål ennå, men det antydes at det bare er få brikker igjen før det store puslespillet er ferdig lagt. De har dermed ikke fått med seg at moderne naturvitenskap i langt mindre grad enn før opptrer skråsikkert og kategorisk. Dette ser vi særlig innenfor fagområder som tangerer tradisjonelt filosofiske og religiøse problemstillinger, som for eksempel kosmologi, kvantefysikk, kaosteori, livets tilblivelse og forholdet mellom bevissthet og materie.

Disse menneskene er virkelig ute å kjøre. De har ikke tatt seg tid til å lese hva sine meningsmotstandere mener, og de har ikke tatt seg tid til å tenke gjennom hva de selv skriver. Vitenskapen tapper ikke noen udødelig, overnaturlig kilde for absolutt kunnskap. Hvor har vi hørt det fra? Nettopp, religion. Odin ofret et øye for en drikk av visdommens brønn, og Yawheh/Den Hellige Ånd/Jesus overførte sin uendelige, absolutte visdom til ei lita bok du finner i skuffen på hotellrommet. Vitenskapen, derimot, forsøker bare å finne stadig bedre modeller for virkeligheten.

Og så kommer bomben: kvantefysikk, kosmologi, kaosteori, livets tilblivelse og forholdet mellom bevissthet og materie tangerer tradisjonelt filosofiske og religiøse problemstillinger! Halleluja. Det er nesten en fornærmelse å nevne religion i samme åndedrag som vitenskap når det kommer til disse temaene. Her er et knippe spørsmål som i følge forfatterne av ovennevnte utskjelte debattinnlegg mener er religiøse og/eller filosofiske:

  • Hvordan oppfører subatomiske partikler seg?
  • Hvordan ser universets historie ut?
  • Hvordan ble livet til?
  • Hvordan kan små forandringer påvirke store, kaotiske systemer?
  • Hva er det som generer bevissthet?

Disse spørsmålene er empiriske, det vil si at de er avhengige av observasjoner om hvordan virkeligheten oppfører seg. Hvem vet hvordan virkeligheten oppfører seg? Hint: det er ikke Gud. Det var et lurespørsmål. Det er virkeligheten selv! For å finne ut hvordan virkeligheten oppfører seg, så spør vi virkeligheten. For å finne ut hvordan en subatomisk partikkel oppførerer seg når vi sender en annen subatomisk partikkel mot den, så sender vi en subatomisk partikkel mot den andre subatomiske partiklen og ser hva som skjer. For å finne ut hvordan universet har utviklet seg over tid, så ser vi på sporene av universets utvikling over tid. Hvis ikke det er sunn fornuft, så vet ikke jeg.

Hvordan vil så religioner følge opp vitenskapelige undersøkelser? De begraver nesa i ei gammel bok, eller så tar de ideer ut av løse lufta. Jeg kan ikke huske når siste gang en religiøs tekst eller teologisk utredning førte til en ny oppdagelse. PC-en jeg skriver på, TV-en ved siden av, maskinen som trykker avisa Jørgensen og Sæther skriver i, lyspære i taket, alt dette har kommet fra vitenskap og god gammeldags prøving og feiling.

Religionen har gjerne noe til felles med gammel filosofi på den tiden da filosofi og vitenskap var samme sak. Thales sa at alt besto av vann, men forsøkte ikke engang å finne opp en måte å teste det på; Demokrit mente derimot at alt består av udelelige deler, atomer, men han forsøkte heller ikke å begrunne dette eksperimentelt.

Men der filosofi har vokst opp og kastet av seg tankene om at fri fantasi kan si noe om hvordan virkeligheten fungerer (igjen, det er det bare virkeligheten som vet), så henger religion igjen med barnesykdommene. Huff.

Men, for det er et men, verken Dawkins, Sam Harris, Daniel Dennett eller noen av de andre polemiske ateistene sier at vitenskapen er den eneste metoden å finne sannhet på. Vitenskapen hviler på metafysiske prinsipper, og den vitenskapelige metode er i seg selv gjenstand for kritikk og filosofi. Det samme gjelder selvsagt andre ting hvor vitenskapen også har noe å si, f.eks. bevissthetens natur, for det er klart at det er et empirisk spørsmål hva som genererer bevissthet, men før en kan spørre virkeligheten om det må man vite hva man spør om. Dennett livnærer seg som filosof, hvordan går det da an å si at han mener vitenskapen er alt vi trenger og filosofi bortkastet tid?

Så kommer nådestøtet (min utheving):

Scientister vil monopolisere begrepet fornuft. De setter ganske enkelt likhetstegn mellom sitt eget livssyn og fornuft, og innsnevrer dermed på en arrogant måte forståelsen av hva fornuft er. Det er dette som kan få Hitchens til å skrive «Vi tviler på alt som bestrider vitenskapen og fornærmer fornuften» (Dagbladet, 20. mai 2007). Dette opplever vi som ureflektert, og nedlatende overfor andre religioner og livssyn. Det er faktisk slik at hinduer, kristne, muslimer etc. også bygger opp fornuftige og sammenhengende tankestrukturer og idékonstruksjoner.

Jeg er usikker på hva Sæther og Jørgensen mener med sammenhengende tankestrukturer og idékonstruksjoner, men jeg har ennå til gode å se en religion som henger på greip med virkeligheten. Det betyr ikke at religiøse alle er dumminger. Som folk flest er noen dumme og andre meget intelligente og oppegående. De produserer minst like mange gode og sammenhengende ideer. Det er bare det at ideene ikke kommer fra deres religion, men heller fra dem selv. Kanskje var Newton kristen, men kalkulusen spratt ikke akkurat ut av sidene på Bibelen.

Sæther og Jørgensen er velkomne til å debattere supernaturalismens meritter på et filosofisk grunnlag, i stedet for på vitenskapens premisser, for vitenskapen har ikke mye å si om et prinsipp den selv avhenger av. De har kanskje glemt at i filosofien som i andre fagområder må man begrunne sine påstander, selv om begrunnelsene kan variere fra vitenskapelige til logiske. Jeg kan trygt si her og nå at de ikke har en sjanse. Det er ikke fordi jeg ikke har et åpent sinn. Det er fordi jeg kan vise til fire hundre års utvikling, de fire hundre årene som har betydd desidert mest for menneskeheten siden temmingen av ild, språk og jordbruk. Supernaturalismen kan se tilbake på tusener av år med overtro, hvor alle framskritt har vært gjort på tross av eller parallelt med religiøse skrifter, ikke på grunn av dem. Jeg kan ikke peke på et eneste sted i historien hvor religiøse skrifter har deltatt direkte i fremmingen av menneskets utvikling.

Jeg er tydeligvis en vaskeekte fænboi av et naturalistisk, humanistisk verdensbilde, hvor vitenskapen står for de empiriske resultater, filosofien for de filosofiske og etikken går ut fra mennesket, ikke guden eller gudene. Dette gjør meg nok i Jørgensen og Sæthers øyne til en tilhenger av scientismen. Det tar jeg ikke så tungt, for de makter ikke å stable på beina en bærekraftig tankerekke. Stakkars folk, de tror nok de har satt en innertier i blinken med Dawkins og anti-teistene i midten. Lite vet de tydeligvis om at pilen skjenet ut gjennom vinduet, ned en etasje og slo ned en stråmann på veien som landet oppå en død hest (tilgi min finurlige metaforbruk; det er natt).

Om dere lurer på hvor jeg er, så driver jeg en pep-rally for å få inn noen cheerleadere til å heie på scientismen.

Kristenblogg.no har et svært sint innlegg om homofile ekteskap, hvor homofile fordømmes som både det ene og det andre. Innlegget og kristne generelt bryr seg lite om en like viktig debatt: rekedebatten. Bibelen sier nemlig at rekespising er styggedom.

Slik sier forfatteren av innlegget det:

Ekteskapet og det tilhørende intime samlivet er derfor grunnleggende godt, som alle Guds gaver. Og som alle andre gode gaver er ekteskapet under konstant angrep fra mørkets krefter. Satan er ikke interessert i at ekteskapet skal være en kilde til glede og tilfredsstillelse for oss og et utstillingsvindu for Guds nådes herlighet. Det skal forvrenges og gjøres til noe stygt. En kilde til synd og skam.

Homofili er en slik forvrengning, og Gud lar det ikke være noen tvil om at et homoseksuelt parforhold ikke på noe vis er akseptabelt for ham. Bibelen kaller det en vederstyggelighet i 3Mos 18:22, beleilig plassert mellom ofring av spedbarn til Molok, og sex med dyr. Homofili i seg selv er altså avskyelig for Gud, men dette forkynnes ikke lengre blant de kristne.

Mine foreldre (men ikke jeg, for jeg liker ikke reker) er like vederstyggelige, men de er ikke homofile. De sitter nemlig i etasjen over meg og spiser reker. Tidligere i 3.mosebok står nemlig dette:

9 Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som lever i vannet, enten det er i havet eller i elver, og som har finner og skjell, kan dere spise. 10 Men alt som finnes i havet og elvene, alt som myldrer i vannet, alt som lever der og ikke har finner og skjell, det skal være en styggedom for dere. 11 En styggedom skal de være for dere. Kjøttet av dem skal dere ikke spise, og deres døde kropper skal dere ha avsky for. 12 Alt i vannet som ikke har finner og skjell, skal være en styggedom for dere.

3 Mos 11:9-12

Intet mindre enn tre ganger sier Herren at alt som lever i havet men ikke har finner og skjell er en styggedom, og at man ikke skal spise dem. Har du noensinne hørt en kristen klage på at butikker selger reker? Men galskapen stopper ikke der. I kapitlet etter fordømmelsen av homofile øser Vårherre av sin utømmelige moralske visdom og forklarer oss dødelige hvordan man ikke skal klippe seg:

Dere skal ikke runde av håret på sidene og rake skjegget i kantene.

3 Mos 19:27

De kristne er ikke på langt nær så hjerterå som Herren befaler dem. I kapitlet etter forbudet mot raking av skjegget i kantene instruerer Gud menneskene til å ta livet av homofile som har hatt seksuell omgang (3 Mos 20:13); det samme gjelder forøvrig enhver som forbanner sin far og mor (3 Mos 20:9). Forfatteren av ovennevnte innlegg i homofilt ekteskap-debatten inviterer tvert i mot homser til å legge homofilien bak seg og bli frelst!

Jeg får alltid mange mailer når jeg skriver om homofili. Jeg liker å få mail så det er greit, og det gir meg muligheter jeg ellers ikke ville ha hatt til å legge ut evangeliet nøyere for mange homofile. Mange av dem blir overrasket over at jeg ikke nærer noe dypt personlig hat mot dem. Det er en av de mange fordommene som finnes mot kristne. Vi forkynner imot homofili av samme grunn som vi forkynner imot enhver annen synd. På grunn av kjærlighet til Gud og et brennende ønske om å se syndere komme ut av synden og inn i et helt nytt liv hvor Jesus er herre.

Men den samme boken i den samme Bibelen sier da ettertrykkelig at menn som ligger med menn skal dø! Er det sånn å forstå at tilbudet om frelse bare gjelder homofile som ennå har jomfrudommen inntakt? Det er også verdt å merke seg at skriftstedet som forfatteren gjemmer sitt homsehat bak spesifikt snakker om menn som ligger med menn. Seksuell kontakt mellom kvinner er ikke nevnt med et ord. Teksten lyder: du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom. Jeg kan ikke Bibelen på rams, så jeg vet ikke om det står noe om slikt andre steder, men ifølge 3. Mosebok 18.kapittel, så er altså ikke sex mellom kvinner noen styggedom. Kanskje de kristne skal foreslå en ny ekteskapslov der lesbiske får gifte seg men ikke mannlige homofile?

Jeg venter stadig på nytt om konsentrasjonsleirer for mannlige, seksuelt aktive homofile, slik Bibelen vil ha det, og jeg har ikke hørt mye bråk om hårklipp eller rekespising. Det vi har med å gjøre er et særskilt fenomen: mennesker som bruker religion til å forsvare deres uforsvarlige meninger. De ignorerer lett de delene av skriften som forbyr ting de ikke har noe i mot eller til og med liker, slik som reker, men de kjører hardt på med de skriftstedene som støtter deres syn. Synes du at homser ikke skal få gifte seg fordi du synes tanken på kjødelig omgang mellom to av samme kjønn er ekkel, så ta det i det minste som en voksen mann/kvinne og innrøm det! Gjem deg ikke bak tåpelige skrifter du selv ikke gidder å følge med mindre det koster deg mindre enn en fis å gjøre det.

Ars Ethica har en fin post om kristent hykleri hvis konklusjon er ganske treffende, så den låner jeg for å summere opp denne posten:

Man kan plukke ut de bitene av troen som passer best og være “hobby-kristen”, men da kan du heller ikke komme hit og forlange respekt for troen din.