Oppdatering: nå er også jeg fjernet fra listen av blogger hos Borgeravisen. Tydeligvis setter de ikke pris på konstruktiv kritikk. Det er like greit, for jeg ønsker ikke å være assosiert med en nettside som velger å sensurere kritiske røster.

Borgeravisen.no er et norsk nettsted som beskriver seg selv som «nettavisen hvor alt stoff er skrevet av bloggere og borgerjournalister». De publiserer feeds fra blogger, og er altså en type bloggaggregator. Metametamorfosen er en av disse bloggene, og jeg regner dermed med at denne posten kommer til å dukke opp der etterhvert. Å samle opp blogger på denne måten er en fin idé i seg selv, i alle fall om det fører til flere lesere, for det er vel lesere vi som bloggere ønsker oss.

Dog er det noe rart med borgeravisen. For det første samler de opp blogger uten å spørre, noe som ville være normal folkeskikk. For det andre presenterer de seg selv som et slags samarbeid mellom selvstendige bloggere, selv om personen bak ikke har tatt seg bryet med å kontakte bloggerne som er «med»:

Borgeravisen er ikke en tradisjonell avis. Alt stoff er skrevet av uavhengige skribenter og innsamles automatisk ved hjelp av en aggregator som pinger feeds fra eksterne nettsteder. Har du spørsmål til en skribent må du derfor ta kontakt direkte via den aktuelle bloggerens egen hjemmeside.

Teknisk fungerer Borgeravisen som en portal til selvstendige tematiske bloggere og borgerjournalister. Med «selvstendige tematiske bloggere» menes ulønnede skribenter som skriver om et avgrenset tema på sin egen blogg og som selv rår over eventuelle reklameinntekter. «Borgerjournalister» refererer til ulønnede skribenter som rapporterer nyheter, foretar intervjuer eller skriver reportasjer på sin egen blogg, eller i et fellesskap med andre.

Jeg er altså blitt uavhengig skribent uten å bli spurt. Hele siden gir en følelse av at dette er et slags samarbeid, men da et samarbeid hvor de som deltar ikke selv vet det. Enkelte ville kanskje kalt det snylting på godt skriveri. Bloggene som hentes inn blir linket til under overskriften «de som gjør borgeravisen mulig». Det etiske aspektet ved å framstille seg som et samarbeidsprosjekt på denne måten kan diskuteres. Ville du ønsket å være assosiert med følgende hypotetiske bloggaggregator?

Nazi-reiret

Av slike hypotetiske eksempler er det lett å se at det er god grunn til å av prinsipp ikke ville assosieres med en nettside eller et prosjekt uten å bli spurt. Det er da normal folkeskikk? Det er ingen grunn til å la folkeskikken fare det øyeblikket man inntar cyberspace.

Dessverre stopper det ikke der. Opphavsmannen bak siden er taus, og ønsker tydeligvis ikke kontakt med andre. Det finnes et kontaktskjema, men forespørsler besvares ikke av prinsipp.

Undre har skrevet to poster og likevel ikke fått et knyst fra personen(e) bak borgeravisen.no. Samtidig er det jo litt mystisk at bloggere forsvinner og blir lagt til etter at de har kommet med uttalelser i kommentarfeltet hos Undreverset.

Hele praksisen, med en anonym driver som ikke ønsker noen form for kontakt og som framstiller siden som en dugnad uten å ta seg bryet med å spørre de som «deltar», vitner om dårlig nettskikk og useriøsitet. Det er dumt, for grunnideen er god. Det er både rom og behov for slike sider i den norske bloggverdenen; tomrommet etter nå avdøde Sonitus er ikke fylt, og lignende konsepter ville ikke vært å forakte.

Slik jeg ser det burde borgeravisen gjøre følgende:

  1. Svare på kontakt/kritikk.
  2. Kontakte de bloggerne hvis feeds blir aggregert på borgeravisen.no og spørre om det er greit, så du har det på stell (og gjerne beklage at de ikke har spurt før, også).
  3. Klargjøre hva som er praksis for å legge til/fjerne blogger, slik at vi kan styre unna om konstruktiv kritikk er alt som skal til for å fjernes.
  4. Forklare hva som egentlig er formålet med siden, slik at vi kan se om det er noen god grunn til at vi skal ønske å være assosiert med den.

Jeg har ikke noe i mot at noen publiserer feeden min. Jeg ønsker, som jeg regner med at andre bloggere gjør, å nå ut til et publikum. Derimot har jeg noe i mot å bli framstilt som medlem av et prosjekt jeg ikke har blitt spurt om. Jeg har noe i mot sensurpenner og hemmelig praksis og tause murvegger som ikke svarer på verken kritikk eller ros. Jeg har noe i mot useriøse tjenester.

(Beklager dette utslaget av metablogging, om det skulle være uten interesse for deg. Jeg skal snarest komme sterkt tilbake med noe om filosofi eller religion eller politikk eller noe.)