Hva skal man si til slikt? Sitat:

Religion er ROTEN TIL ALT ONDT.

Et større eksempel på ignoranse er ikke engang å finne på kreasjonisme-museum i USA. Dette må være den dummeste uttalelsen jeg har lest den siste uka. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at å postulere én årsak til ondskap i seg selv er utrolig dumt.

Hvordan kontrer man så dumskapen? Man opplyser, selvsagt.

fire tilfeldig valgte, ikke-religiøst-motiverte oppvisninger av ondskap som generelt definert, med linker til wikipedia

fire tilfeldig valgte, ikke-religiøst-motiverte kriger, med linker til wikipedia

fire tilveldig valgte, ikke-religiøst-motiverte massemord, med linker til wikipedia

fire x, med linker til wikipedia

Den lar jeg stå som en excercise for the reader, som de sier på nynorsk.

Andre eksempler: mobbing; svindel; tyveri; trusler; rasisme; brannstiftelse; listen går videre og videre langt utover horisonten.

Vel har religion motivert mye dumt, og vel gjør den det ennå, men at det går an å lukke øynene for all den ondskapen som ikke er religiøst motivert, det er ekstremt tankeløst og naivt. Jeg har en ting å si til personen som finnes bak pseudonymet FraterPan og andre som tenker slik: åpne øynene!

13.desember, 1937. Japanske soldater inntar Nanjing, Kina. De voldtar, dreper, stjeler og setter fyr. Mennesker i alle aldre, fra spebarn til 80-åringer, blir brutalt voldtatt, 20 000 av dem, kanskje flere. Et sted mellom 150 000 og 300 000 mennesker blir drept, noen halshugd og andre brukt som levende øvingsdukker for bajonettrening. To tredjedeler av byen brenner opp.

Nå avviser en gruppe fra Japans ledende parti at massakren har funnet sted. Deres undersøkelser, påstår de, viser at dødstallet heller lå på 20 000, ikke 300 000 som Kina hevder eller minst 150 000, som de fleste historikere mener. Nanjing var intet mer eller mindre enn en ordinær slagmark, mener de.

Hvordan ville det internasjonale samfunn reagert om Tyskland avviste Holocaust? For ikke å spørre hvordan Japan ville reagert om USA hevdet, slik japanerne nå påstår om Kina, at dødstallene er fabrikerte og at Hiroshima og Nagasaki ikke var noe mer eller mindre enn en vanlig slagmark.

Det er ille nok å tenke på hva mennesker kan få seg til å gjøre. Hvordan de så kan få seg til å benekte det de har gjort, eller, i dette tilfellet hva deres landsmenn har gjort på en tid da de antagelig ikke var født, gjør det bare verre. Jeg har ikke de rette ordene til å si noe fornuftig om dette, men som Kurt Vonnegut skrev, det finnes ikke mye fornuftig å si om krig. Her er noen ord fra wikipedias artikkel som taler for seg selv:

Rapes were often performed in public during the day, sometimes in front of spouses or family members. A large number of them were systematized in a process where soldiers would search door-to-door for young girls, with many women taken captive and gang raped. The women were then killed immediately after the rape, often by mutilation. According to some testimonies, other women were forced into military prostitution as comfort women. There are even stories of Japanese troops forcing families to commit acts of incest. Sons were forced to rape their mothers, fathers were forced to rape daughters. (…)
Monks who had declared a life of celibacy were forced to rape women for the amusement of the Japanese. Chinese men were forced to have sex with corpses. Any resistance would be met with summary executions.

(…)

Immediately after the fall of the city, Japanese troops embarked on a determined search for former soldiers, in which thousands of young men were captured. Many were taken to the Yangtze River, where they were machine-gunned so their bodies would be carried down to Shanghai. Others were reportedly used for live bayonet practice. Decapitation was a popular method of killing, while more drastic practices included burning, nailing to trees, live burial, and hanging by the tongue. Some people were beaten to death. The Japanese also summarily executed many pedestrians on the streets, usually under the pretext that they might be soldiers disguised in civilian clothing.

Thousands were led away and mass-executed in an excavation known as the «Ten-Thousand-Corpse Ditch», a trench measuring about 300m long and 5m wide. Since records were not kept, estimates regarding the number of victims buried in the ditch range from 4,000 to 20,000. However, most scholars and historians consider the number to be around 12,000 victims.

Det minste vi kan gjøre er å ikke glemme.

Mennesker har spådd dommedag i fem tusen år, minst, men likevel er vi her fortsatt. Derfor er det god underholdning i å ta en kikk på alle de feilslåtte profetiene og minne oss på at selv om det stadig ser ut til at samfunnet går til helvete, så har vi holdt samme kurs de siste milleniaene.

Allerede 2800 år før vår tid fant en assyrer det for godt å skrible ned et faktum som syntes åpenbart: verden kommer til å gå under i disse dager. Noen tegn som ledet skribenten til denne konklusjonen var det moralske forfallet i samfunnet; korrupsjon og bestikkelser var vanlig.

De gamle romerne trodde at tolv ravner hadde kommet til den mytiske grunnleggeren av Roma, Romulus, og avslørt Romas levetid. Noen gjettet at hver ravn sto for ti år, slik at Roma ville gå under 120 år etter at den ble grunnlagt (634 fvt.). Andre et år sto for hvert av årets dager, slik at Romas undergang ville være 365 år etter at byen ble grunnlagt (389 fvt.). Roma står som kjent ennå.

De tidlige kriste trodde Jesus ville komme tilbake til jorden i deres levetid, og dermed at endetiden var nær. Dette var basert på følgende uttalelse fra Jesus: Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.» Vi må huske på at de ikke hadde diktafoner eller mobiler eller notatblokker på den tiden, så her er det nok en unøyaktig journalist som har vært på ferde, for alle som kan ha sett Jesus er stein døde, og Menneskesønnen har ennå ikke tilbakevendt. Ikke vanskelig å skjønne, det, så flott som de sier himmelen er.

Den tungetalende profeten Montanus grunnla med sine to med-profeter Prisca og Maximilla omlag år 156 montanismen, en kristen dommedagssekt som anså Montanus som en inkarnasjon av Gud. Montanistene trodde dommedag var nær og at kristne syndere ikke kunne få tilgivelse. Til tross for laber sannhetsgehalt i profetiene holdt sekten seg gående i flere århundrer etter Montanus.

De kristne ga seg ikke med det. Rundt år 500 var det mange profetier om verdens ende. Blant annet mente de at dette var det seks tusende året etter skapelsen, og dermed at Jesus ville returnere i dette året. Dessverre for dem visste de ikke at jorda er over fire milliarder år gammel.

I Spania sto det dårlig til med verden på 700-tallet, i alle fall i følge Beatus av Liébana. På denne tiden var det mange muslimer i Spania, og noen kristne så dem som symbolet på antikrist og dermed endetiden. I sine Kommentarer om Apokalypsen beskrev Beatus hvordan verden ville gå under. Det gjorde den ikke i tiden etter den første versjonen i 776, så kommentarene ble revidert i 784 og 786. I følge biskop Elipandus av Toledo skapte Beatus liv og røre i byen da han påskeaften 793 proklamerte verdens undergang for en folkemengde. Folket trodde verden ville gå under den kvelden og fastet natten gjennom.

Akkurat som i tiden før år 2000 var det mye mytologi og profeti knyttet til år 1000. Heldigvis gikk ikke verden under, og Jesus kom ikke tilbake. Da Jesus nok en gang kom for sent tilbake mente noen at han ville returnere tusen år etter korsfestelsen – altså i år 1033. Igjen møtte ikke Jesus opp, og profetenes fanklubber måtte luske tomhendte hjem.

Kong Harald II Godwison av England fikk det tøft på flere fronter. Uheldigvis for ham dukket Haileys komet opp bare noen måneder etter kroningen hans, og folket trodde snart at verden ville gå under om han fortsatte å bemanne tronen. Heldigvis for folket i England og verden forøvrig kom William av Normandi stormende opp og tok tronen, så verden gikk ikke under den gangen heller.

I 1213 erklærte pave Innocent III (som slett ikke var så uskyldig som navnet tilsier) at profeten Muhammed var antikrist, og at korstog derfor var et lurt trekk. Heldigvis var dette bare propaganda rettet mot de uvitende massene.

Matematikeren Michael Stifel var ikke bedre til å forutse dommedagen. Han regnet ut at jorda ville gå under klokka 8 om morgenen, 19.oktober 1533. Martin Luther, derimot, mente at verden ville ende en eller gang til og med år 1600. Opptatte av tall som londonerne var på den tiden, mente de at 1666, som jo er 1000 år pluss the number of the beast, måtte være undergangen verdig. Bedre ble det ikke av den store brannen i London i nettopp 1666, men verden gikk ikke under da heller.

William Whiston, som etterfulgte Isaac Newton i hans posisjon ved Cambridge skapte kaos i London i 1736 da han påsto at verden ville gå under 16.oktober det året som følge av at en komet traff jorden. Dette førte til at mange londonere samlet seg i båter på Themsen.

Noen gir seg ikke uansett hvor mange gale profetier de kommer med. Den anglikanske presten Michael Paget Baxter forutså verdens ende i 1861-67, 1868, 1869 og 1871-72. Verden gikk ikke unde, men han skrev senere en bok hvor han forutså at verden ville gå under i 1896; da ville 144 000 rette kristne bli hentet opp til himmelen. Jehovas Vitner er ikke noe dårligere, og forutså enden i 1881, 1910 og 1941.

Under 2.verdeskrig så det ikke særlig lyst ut for noen, og under den kalde krigen hang truslen om atomkrig tungt over verden. Nå er det global oppvarming og klimaedringer som er den store hypen, og jeg tviler ikke på at du finner gode endetidsprofetier basert på disse. Mayakalenderen ender i desember 2012 og mange mener dette var mayaenes dommedagsprofeti. New Agere i alle aldre blander inn alt fra numerologi til generell relativitet, kvantemekanikk og strengteori og får sinnsyke profetier. UFO-abductees mener at en invasjon fra rommet er på trappene. Likevel klarer vi oss. Utrolig, ikke sant?

Linker til videre lesning om dommedagens mange kvakksalvere: