metametamorfosen tar på seg de store debatter: statskirken

16.8. 2007

Jeg har tidligere tatt for meg Den Store Nynorskdebatten. Nå synes jeg det er på tide med litt seriøs blogging igjen, så derfor har jeg lyst å undersøke en av de andre store debattene som blusser opp av og til: statskirkedebatten.

I en debatt er det alltid meninger ute og går (det er på en måte poenget). Men dessverre er man ofte ikke på det rene med hva som er de faktiske faktum i saken og hva som er meninger. Ingen meninger går over fakta. Slik er det. Derfor bør vi ta en titt på fakta.

Fakta

Grunnloven fastslår at alle Norges innbyggere har fri religionsutøvelse. Samme lov fastslår at Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme. Religionsfriheten har dog noen unntak: kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, håndheve og beskytte denne. Kongen har altså ikke religionsfrihet. Statsrådet har bare religionsfrihet til en viss grad: over halve antallet av statsrådets medlemmer må bekjenne seg til statsreligionen (§ 12). Medlemmer av statsrådet som ikke bekjenner seg til statens offentlige religion får ikke behandle saker som angår statskirken (§ 27).

Den Norske Kirke finansieres i dag stort sett av kommunene. Tilskudd fra egen kommune utgjorde i 2006 65% av de kirkelige fellesrådenes inntekt. Dette utgjør 1 787 millioner, eller nesten 1,8 milliarder kroner. I følge kirken selv utgjør stat og kommunes bruttoutgifter til drift av kirken omlag 3 milliarder årlig. Kommunenes økonomiske ansvar for kirken defineres i kirkelovens § 15, som lyder slik:

Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd:

a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker,
b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder,
c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd,
d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold,
e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring,
f) utgifter til kontorhold for prester.

Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene.

Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp.

Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf.

Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf.

Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens § 50.

Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet.

Stat-kirke-utvalget, også kalt Gjønnesutvalget, ble oppnevnt 14.mars 2003. Utvalget fikk følgende mandat: Formålet med utredningen er å gi grunnlag for å treffe beslutning om statskirkeordningen skal videreføres, reformeres eller avvikles. Det legges til grunn at Den norske kirke fremdeles skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. (Les resten av mandatet her.)

Utvalget leverte Staten og Den norske kirke til Kultur- og kirkedepartementet 31.januar 2006. Utvalgets flertall på 18 av 20 medlemmer anbefalte en ny kirkeordning for Den norske kirke, bare 2 av 20 gikk inn for fortsatt statskirkeordning. Fjorten av medlemmene gikk inn for lovforankret folkekirke. Fire gikk inn for en selvstendig (altså ikke lovforankret) folkekirke. Samtlige medlemmer anbefalte at man fjerner leddet om oppdrageransvar fra grunnlovens § 2.

For en lovforankret folkekirke forutsies det at man fjerner dagens Grunnlovsbestemmelser om statskirken, herunder § 2 om luthersk-evangelsk kristendom som statsreligion. Elleve av utvalgets medlemmer gikk inn for en ny verdiparagraf, utformet slik: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den kristne og humanistiske Arv forbliver Statens Værdigrundlag.

Utvalgets flertall på 13 av 20 anbefalte at statens ansvar for å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk grunnlovsfestes. Det vil gi et konstitusjonelt vern for alle tros- og livssynssamfunn, og markere at dette er en virksomhet som er særlig viktig for samfunnet. Tolv av disse mente at dette burde formuleres slik:

Det paahviler Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at Den norske Kirke og andre Tros- og Livssynssamfund gives Adgang til at udøve deres Virksomhed i Henhold til deres Egenart. Nærmere Bestemmelser om Den norske Kirkes Ordning fastsættes ved Lov.

Fjorten av ti mente at dersom dagens statskirkeordning oppheves, så bør også bekjennelseskravet til Kongen i § 4 oppheves, da den har sin basis i bestemmelsen om statens offentlige religion i § 2 annet ledd og er knyttet til Kongens rolle som kirkestyre. Det må da være opp til Kongen personlig å fritt bestemme hvilke relasjoner han ønsker å ha både til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Et flertall på 18 anbefalte ingen endringer i Grunnlovens § 5, som sier at kongens person er hellig, fordi hellig her må forstås som «ukrenkelig».

18 medlemmer mente at henvisninger til Gud i kongens ed ikke bør endres, da edsformuleringen ikke har noe med statskirkeordningen å gjøre.

Sytten av tjue anbefalte at dagens finansieringsordning videreføres til en eventuell grunnlovsforankret folkekirke. Femten av disse mente at finansiering av alle stillinger og tilhørende personalkostnader overføres til staten, og at ansvarsfordelingen kirke og stat i mellom forøvrig ble videreført.

15 av 20 anbefalte at, skulle det være en lovforankret (i motsetning til grunnlovsforankret) folkekirke, burde offentlige bevilgninger stå for hovedfinansieringen, med statlige tilskudd som dekker lønninger og tilknyttede personalkostnader og kommunale tilskudd som dekker bygging, forvaltning, vedlikehold og drift av kirkebygg. Dette kombineres med et medlemsbidrag som skal dekke menighetens øvrige virksomhet.

Omlag 2500 ulike høringsinstanser ble invitert til å uttale seg om Gjønnesutvalgets utgreiing. Da fristen gikk ut ved årsskiftet 2006-2007 var det kommet inn omlag 1750 høringssvar. Flertallet av instansene gikk inn for at dagens statskirkeordning blir videreført. Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke var alle unntatt en for et skille mellom kirke og stat. (kilde)

Per 1.januar 2006 var det 383 500 medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke som har rett til statstilskudd. Over halvparten, 216 100 medlemmer i statistikken over tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd, er medlemmer i andre kristne trossamfunn. Utenfor disse er Human-Etisk forbund, med 77 200 medlemmer, den største livssynorganisasjonen utenfor Den norske kirke.

Det kan også nevnes at jeg personlig meldte meg ut av statskirken i år og for øyeblikket ikke står som medlem i noe tros- eller livssynssamfunn overhodet.

Meninger

Det var kalde fakta. Det som kommer fra nå av, er mine meninger.

Ordningen med statsreligion er arkaisk og urettferdig. Når en person erklærer seg kristen, er det implisitt i erklæringen at personen ikke tror på alle syn som motsier kristendommen. Alternativet er å tro på motsigende syn, noe som strider mot all logikk. Altså mener en kristen at det er noe galt med motsigende syn. Det samme gjelder når et land, i form av sin grunnlov, erklærer seg kristent. Det følger at det i øyeblikket er Norges offisielle standpunkt at det er noe galt med alle tros- og livssyn som motsier evangelisk-luthersk kristendom. Katolikker, muslimer, jøder, buddhister, hinduister, ateister: dere tar feil! Sier Grunnloven. Det er en forkastelig holdning.

Videre sier den, Grunnloven altså, at om folk som bekjenner seg til andre livssyn enn evangelisk-luthersk kristendom ikke er skikket til å styre landet! Over halvparten av statsrådet, pluss kongen, er nødt til å bekjenne seg til statsreligionen. Det finnes absolutt ingen beviser for at dette er tilfelle. Denne holdningen er også forkastelig og urettferdig. For ikke å snakke om at den strider mot Grunnloven, som sier at alle har fri religionsutøvelse.

Jeg synes ikke ordningen med statskirke er noe bedre. Et visst trossamfunn bør ikke ha noen særstilling i et land som påberoper seg religionsfrihet. Gjønnesutvalgets anbefalinger er et steg i riktig rettning, men det kunne vært bedre. Man kunne kuttet alle sammenhenger mellom Den norske kirke og den norske Stat.

Men! skriker kritikerne, hva med kulturarven? Skal Norges kristen arv forvitre på grunn av smålige idealister? Løsningen er å behandle alle likt: la alle tros- og livssynssamfunn ha samme stilling. Juster bevilgninger etter medlemstall. Om du vil, kan du definere antall kroner per medlem på en slik måte at statskirken får akkurat like mye som nå. Jeg er ganske sikker på at, hadde andre tros- og livssynssamfunn fått like mye per medlem som Den norske kirke, så ville de fått betydelig mer. Eventuelt kan man kutte alle slike støtteordninger og la medlemmene stå for finansieringen. Det ville vært enda bedre i mine øyne.

Kirker har en viss kulturell verdi. Staten kan behandle dem som de gjør andre bygninger med kulturell verdi. Om man atpåtil ønsker å bruke dem, slik Den norske kirke gjør, så kan man enten leie eller betale alt selv.

Det viktigste er at alle religioner og livssyn likestilles for loven, slik at ingen står i noen slags særstilling. Den nøyaktige økonomien er ikke så viktig som det konseptuelle og praktiske skillet mellom kirke og stat. Det at alle er like er i denne sammenhengen et godt ideal.

Altså: statskirken må bort.

Det er selvsagt min mening; andre kan selvsagt mene hva de vil. Forhåpentligvis tar de seg tid til å sjekke hva som er fakta før de uttaler seg.

Advertisements

4 Responses to “metametamorfosen tar på seg de store debatter: statskirken”

  1. Nicolas Says:

    Jeg er egentlig enig med konklusjonen din om statskirkens løsrivelse, men jeg er litt redd for et system hvor alle trossamfunn må få støtte fra egne medlemmer (fremfor over skatteseddelen). Man vil få ned antallet medlemmer, mens de trossamfunnene som overlever blir enda mer dogmatiske, fundamentalistiske og polariserte. Bare de som er mest fanatiske gidder betale for å være med i et trossamfunn.

  2. Simen Says:

    Gjønnesutvalget har sett på finansiering i andre nordiske land:

    I Danmark og Finland finansieres kirken først og fremst gjennom skattlegging av det enkelte medlem. I tillegg får folkekirken i Danmark statlige tilskudd og har dessuten inntekter fra fast eiendom og ulike fond. Kirken i Finland får også inntekter fra næringslivsskatt.

    Sverige gikk over fra kirkeskatt til medlemskontingent (kyrkoavgift) da statskirkeordningen opphørte 1/1-2000. Denne innkreves av skattemyndighetene og er kostnadsfri for kirken. Samme ordning tilbys også andre trossamfunn. De som ikke benytter seg av dette får et basistilskudd tilsvarende det denne innkrevingsordningen er beregnet å koste.

    Island har en statlig fastsatt og obligatorisk medlemsavgift (tilsvarende det som her beskrives som livssynsavgift) som innkreves over skatteseddelen. Samme sum innkreves for alle samfunnsborgere over 16 år. For 2005 er beløpet i underkant av 65 nkr per måned, dvs. 780 nkr per år. Pengene overføres til den enkelte menighet og de enkelte trossamfunn i henhold til deres medlemstall. Den innbetalte avgiften fra de ca. 16 000 som ikke er medlemmer i noe trossamfunn går til Islands Universitet i henhold til grunnlovens § 64. Staten gjør opp for dem som ikke betaler.

    (kilde.)

    De har også regnet ut at en eventuell medlemskontingent som eneste inntektskilde ville kreve omlag 1700 kroner/medlem.

    Det viktigste er uansett at det blir likt for alle tros- og livssynssamfunn, slik som eksemplet med Island, hvor en livssynsskatt fordeles likt etter medlemstall.

  3. Simen Says:

    Dessuten kan det nevnes at medlemsavgift er den vanligste måten å finansiere kirker og andre religiøse organisasjoner på i verden. Tror du det ville blitt mindre fanatisme generelt om flere adopterte en norsk modell på dette?

  4. Nicolas Says:

    Jeg tror at medlemsavgift er bra, men så snart det baserer seg på gaver tror jeg det blir mer fanatisme, ja. Folk skal overgå hverandre, og man får en slags seleksjon ved at de prester som er flinke til å få folk til å gi får større og bedre kirker som tiltrekker seg flere folk, osv. Så lenge staten blander seg inn og gir støtte har man effektivt sett satt en stor stopper for mye av konkurransen på «markedet».


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: