massakren som ikke var

23.6. 2007

13.desember, 1937. Japanske soldater inntar Nanjing, Kina. De voldtar, dreper, stjeler og setter fyr. Mennesker i alle aldre, fra spebarn til 80-åringer, blir brutalt voldtatt, 20 000 av dem, kanskje flere. Et sted mellom 150 000 og 300 000 mennesker blir drept, noen halshugd og andre brukt som levende øvingsdukker for bajonettrening. To tredjedeler av byen brenner opp.

Nå avviser en gruppe fra Japans ledende parti at massakren har funnet sted. Deres undersøkelser, påstår de, viser at dødstallet heller lå på 20 000, ikke 300 000 som Kina hevder eller minst 150 000, som de fleste historikere mener. Nanjing var intet mer eller mindre enn en ordinær slagmark, mener de.

Hvordan ville det internasjonale samfunn reagert om Tyskland avviste Holocaust? For ikke å spørre hvordan Japan ville reagert om USA hevdet, slik japanerne nå påstår om Kina, at dødstallene er fabrikerte og at Hiroshima og Nagasaki ikke var noe mer eller mindre enn en vanlig slagmark.

Det er ille nok å tenke på hva mennesker kan få seg til å gjøre. Hvordan de så kan få seg til å benekte det de har gjort, eller, i dette tilfellet hva deres landsmenn har gjort på en tid da de antagelig ikke var født, gjør det bare verre. Jeg har ikke de rette ordene til å si noe fornuftig om dette, men som Kurt Vonnegut skrev, det finnes ikke mye fornuftig å si om krig. Her er noen ord fra wikipedias artikkel som taler for seg selv:

Rapes were often performed in public during the day, sometimes in front of spouses or family members. A large number of them were systematized in a process where soldiers would search door-to-door for young girls, with many women taken captive and gang raped. The women were then killed immediately after the rape, often by mutilation. According to some testimonies, other women were forced into military prostitution as comfort women. There are even stories of Japanese troops forcing families to commit acts of incest. Sons were forced to rape their mothers, fathers were forced to rape daughters. (…)
Monks who had declared a life of celibacy were forced to rape women for the amusement of the Japanese. Chinese men were forced to have sex with corpses. Any resistance would be met with summary executions.

(…)

Immediately after the fall of the city, Japanese troops embarked on a determined search for former soldiers, in which thousands of young men were captured. Many were taken to the Yangtze River, where they were machine-gunned so their bodies would be carried down to Shanghai. Others were reportedly used for live bayonet practice. Decapitation was a popular method of killing, while more drastic practices included burning, nailing to trees, live burial, and hanging by the tongue. Some people were beaten to death. The Japanese also summarily executed many pedestrians on the streets, usually under the pretext that they might be soldiers disguised in civilian clothing.

Thousands were led away and mass-executed in an excavation known as the «Ten-Thousand-Corpse Ditch», a trench measuring about 300m long and 5m wide. Since records were not kept, estimates regarding the number of victims buried in the ditch range from 4,000 to 20,000. However, most scholars and historians consider the number to be around 12,000 victims.

Det minste vi kan gjøre er å ikke glemme.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: