den store nynorskdebatten

10.6. 2007

Den store nynorskdebattentm er ein debatt som stadig blussar opp. Siden det no kan sjå ut som den er i gang igjen, tenkte eg å arkivere mine tankar om emnet. Eg har bestemt meg for å gjere det på nynorsk, sjølv om bokmål er morsmålforma mi (frå og med no er det eit ord), for å vise at eg ikkje har noko sterkt hat mot nynorsk generelt. Hadde eg fått valet, så hadde eg kanskje til og med valt nynorsk som hovudmål. Eg beklager derfor eventuelle feil og mangler som flittig bruk av ordboka ikkje har greid å luke ut.

Erling Lae vil at hovudstadselevane skal få velje bort nynorsken. Han viser til manglande motivasjon og kallar det meiningslaust å tvinge umotiverte elevar til å pugge nynorsk grammatikk. Flopsy peikar på at matematikk heller ikkje er på popularitetstoppen, men betyr det at umotiverte elevar skal slippe? Sjølvsagt ikkje. Ein kan ikkje klare seg i dagens samfunn uten grunnleggjande mattekunnskapar. Samtidig seier Lae at nynorskundervisninga er grunnen til at elevane gjer det så dårlig i norsk. Meiner han at kunnskap som går inn det eine øyra dyttar kunnskap ut det andre? Det heile er absurd.

Ein må ikkje ha hjernekapasitet i Einstein-klassen for å komme fram til at om ein gjer nynorsken valfri, så er valet allerede tatt for størstedelen av elevane, og det blir det siste dei ser av sidemål ut livet. Spørsmålet blir då om sidemål er så viktig at det fortener å vere obligatorisk i norske vidaregåande skuler.

Men først, kva er det som gjer nynorsken til slikt eit ynda hatobjekt? Kanskje er det det faktum at nokon delar av landet har blitt favorisert medan andre har blitt ignorert, samtidig som nynorsken stadig flyter i retning bokmål. Undre skriver i en kommentar til sin post:

Nå er nynorsk-hatet slettes ikke et Oslofenomen, du finner det over hele Østlandet og nordover. Dette har mye å gjøre med at nynorsken er laget etter en vestlands- og midlandsmålslest og derfor ikke opprinnelig omfavnet østnorsk i noen stor grad, slik at vi som snakker en østlandsdialekt ikke føler oss automatisk hjemme i nynorsken, samt at det ligger igjen mye “grums” på grunn av gamledagers politiske forhold så vel som sosiale og kulturelle forhold.

(…)

Man kan også trekke fram at nynorsk har blitt for likt bokmål, og der Aasens tabbe var at han ikke skjønte at østlanddialektene var gode norske dialekter som noen og hadde fulgt en naturlig utvikling siden vikingtida og ikke var så korrumperte av dansk og svensk som han trodde, hadde nok språksituasjonen vært en helt annen i dag. Tabba har derfor på mange måter vært den at nynorsken i etterkant har forsøkt å legge seg på ei slags samnorsklinje og med det endt opp med å ligge så tett opp mot bokmålet at mye av problemet med å skrive nynorsk for bokmålsbrukere er at det er for likt bokmål, slik at man ikke helt greier å skille den ene målforma fra den andre. Men igjen er stikkordet at man må øve seg og få grundig undervisning av lærere som vet hvilke feller vi bokmålsbrukere går i når vi skriver nynorsk.

Ein vel så viktig grunn er dårleg undervisning, rett og slett. Eg har førstehåndskjennskap til nynorskundervisninga i tiende klasse anno 2007, og den er etter mi erfaring rett og slett elendig. Metoden som brukes er stort sett å smelle ordboka i pulten og formane til å sjekke opp orda, for nynorsken er egentlig ein lausonge av bokmålet, det er berre nokon nasjonalromantikarar som oppretthold den meningsløyse tidtrøyta det er å pugge nynorsk grammatikk (greit, det siste blir ikkje sagt rett ut). Tenk om ein brukte samme metoden i engelskundervisninga? Det ville blitt skrik og jammer fortare enn du kan seie «politikk». Ikkje er lærematerialet noko betre enn lærarane heller. Her følgjer ei autentisk oppgave frå dette år:

Oversett følgende fra bokmål til nynorsk: Lise plukker blomster.

Først skal ein øva seg med å oversette slike enkle setningar, og så er ein plutseleg forventa å skrive stilar på fleire sidar, heilt sjølve? Ikkje rart at folk har eit hat mot alt som heiter nynorsk. Det kan også nevnes at å lese nynorske tekster nærmest er uhørt. Forskning viser at læreplaner ikkje har så mye å seie som individuelle lærarar, rett nok i matematikk, men eg ser ingen grunn til å tru at det er vesentlig forskjellig fra andre fag. Noko må gjerast uansett. Det er ein elefant i rommet, som engelskmennene seier, og den går ikkje bort om vi for augneblikket veljar å oversjå han.

Dårlig argumentasjon frå Lae til tross, er det verkeleg livsviktig i dagens Norge å kunne sin nynorsk? Kan det finnast andre grunnar til at vi bør vurdere å gjere sidemål valfritt (og dermed miste mange, mange motvillige bokmålselevar)? Undre meiner at fordelane vinner over ulempene når det gjeld nynorsk:

Jeg mener at det finnes flere argumenter for å beholde sidemålsundervisningen enn for å forkaste den. Men den tradisjonelle sidemålsundervisningen må byttes ut for den fungerer ikke rett og slett, men det er ikke nynorskens feil at den ikke fungerer. Ja, man vil forstå nynorsk selv om man ikke lærer det i skolen, men du har heller ikke vondt av å lære deg nynorsk grammatikk. Nå er det jo også begrenset hvor mye nynorsk man egentlig lærer i norsk grunnskole og hvor mye man lærer i den videregående skolen varierer med hvilken linje du går på. Men jeg mener konsekvensen av å kutte ut nynorsklæringa er for stor til å gjøre det, blant annet fordi man ikke når man er 16 og begynner på “allmennfag” alltid vet at man senere kommer til å komme i en studiesituasjon eller en jobbsituasjon etter videregående der det kreves av deg at du faktisk har kompetanse til å skrive nynorsk. F.eks vil dette gjelde lærerutdanning, norskstudier eller enkelte jobber i det offentlige. Nynorsk er derfor ikke en uviktig del av en vanlig allmennutdannelse.

Ho peikar også på at forskjellane dei to målformane i mellom ikkje er så store som ein kan tru:

Det som er forskjellen på bokmål og nynorsk i forhold til grammatikken er ikke så innmari komplisert å oppsummere, og det nynorske vokabularet får man enklest om man leser eller lytter til nynorske tekster.

Kanskje er det akilleshælen i heile tankerekka. Om det er så små forskjellar, er det virkelig nødvendig at alle lærer dem? Er det ikkje nok at dei som vil ta lærerutdanning, norskstudier eller enkelte jobbar i det offentlege lærer seg de små forskjellane? Kor vil fordelane liggje om vi sammenlignar med eit norskfag som legg større vekt på nynorske tekstar og dermed opparbeidar dette vokabularet og denne intuitive forståinga som etterlyses?

Eg er ikkje overbevist om at sidemål er viktig nok til å vere obligatorisk fag, i alle fall ikkje utover den undervisninga ein får i grunnskulen. Når det er sagt er ikkje denne trua spesielt sterk. I år feirer britane at det er to hundre år sidan dei offisielt avskaffa slaveri, og eg føler meg ikkje akkurat i deira moralske fotspor her eg sitt framfor tastaturet og foreslår at vi kanskje skal ta en titt på om sidemålet er så viktig som ein trur.

Ein ting eg er sikker på er at noko må gjerast. Det er heilt sant som folk seier, det er ikkje nynorsken sin feil at de som skal læra han bort ikkje er kompetente nok til å utføre oppgåva si, ikkje meir enn det er matematikken sin feil at folk ikkje er glad i matte. Undre avsluttar:

Å legge ned nynorskundervisninga i skolen vil jeg påstå er en falitterklæring for norsklærerne som rett og slett ikke har greid å gjøre jobben sin. De kan skylde så mye de bare vil på umotiverte unger, men det er lærerens evner til å formidle det han eller hun skal lære bort og hans eller hennes kompetanse i det faget de skal lære bort som er sakens kjerne her.

Det er vanskeleg å seie seg uenig i dette. Om ein er tilhengjar eller motstander av obligatorisk sidemål så må ein innrømme at det ikkje står så bra til med lærarstanden sine kunnskaper akkurat no.

Advertisements

15 Responses to “den store nynorskdebatten”

  1. Undre Says:

    Oi. Nå er jeg egentlig så slått ut av varmen at jeg har mer enn nok med å vedlikeholde mine egne kommentarfelt, men jeg skal gjøre et forsøk.

    Først vil jeg legge til at om Aasen hadde hatt bedre framkomstmiddel enn «apostlenes hester» og mer tid, hadde nok han også blitt bedre kjent med østlandsdialektene og tatt med dem i landsmålet. Og det arbeidet Aasen gjorde i si tid var formidabelt.

    Spørsmålet blir då om sidemål er så viktig at det fortener å vere obligatorisk i norske vidaregåande skuler.

    Jeg mener at så lenge nynorsk og bokmål er likestilte målformer, så må også elever i den norske skolen tilegne seg en viss basiskompetanse i nynorsk som sidemål, og så lenge vi har to målformer er dette like mye et privilegium som en plikt. I den videregående skolen har det allerede lenge vært stor forskjell på hvor stor nynorskkompetanse elevene blir avkrevd avhengig av hvilken linje de velger. Det er ikke det samme kravet til nynorsk på yrkesfaglige linjer som det er på studieforberedende linjer, så her er det allerede en differiensing i forhold til hvor relevant nynorsk anses å være for studievalget.

    Kanskje er det akilleshælen i heile tankerekka. Om det er så små forskjellar, er det virkelig nødvendig at alle lærer dem? Er det ikkje nok at dei som vil ta lærerutdanning, norskstudier eller enkelte jobbar i det offentlege lærer seg de små forskjellane?

    Om det er små eller store forskjeller har egentlig ikke så mye å si all den tid det tar tid å lære uansett. Man kan jo også hevde at man kan kutte matematikken for elever som vet de ikke skal blir lærere, ingeniører, snekkere, mekanikere, veterinærer, leger, farmasøyter eller hva det nå skulle være der man trenger å lære mer enn å addere, subtrahere, multiplisere og dividere enkle tall, for mer trenger man ikke å overleve, og så får «spesielt» interesserte lære seg resten senere. Engelsk kan man også kutte ut helt, siden man kan leve i Norge hele sitt liv og ikke egentlig trenger å kunne engelsk.

    Kor vil fordelane liggje om vi sammenlignar med eit norskfag som legg større vekt på nynorske tekstar og dermed opparbeidar dette vokabularet og denne intuitive forståinga som etterlyses?

    Om man får til et norskfag som evner å gi elevene godt kjennskap til vokabularet og den «intuitive forståinga» så er mer enn halve jobben gjort og det vil være å kaste ungen ut med badevannet å hoppe over grammatikkdelen.

    Ellers vil jeg legge til at sitatene som er hentet fra min bloggpost er kommentarer som er svar på ulike kommentarer jeg har svart på og ikke en sammenhengende tekst.

  2. Simen Says:

    Først vil jeg legge til at om Aasen hadde hatt bedre framkomstmiddel enn “apostlenes hester” og mer tid, hadde nok han også blitt bedre kjent med østlandsdialektene og tatt med dem i landsmålet. Og det arbeidet Aasen gjorde i si tid var formidabelt.

    For min del kunne han gjerne ha tatt seg en tur lenger nord, eller om han gjorde det (er ikke helt stø på akkurat den historien) tatt med litt mer herfra.

    Jeg mener at så lenge nynorsk og bokmål er likestilte målformer, så må også elever i den norske skolen tilegne seg en viss basiskompetanse i nynorsk som sidemål, og så lenge vi har to målformer er dette like mye et privilegium som en plikt.

    Det gjør man da på ungdomsskolen. Jeg kan ikke se at basiskunnskapene lider noen nød om man kutter det ut i videregående men beholder obligatorisk sidemål i ungdomsskole.

    Om det er små eller store forskjeller har egentlig ikke så mye å si all den tid det tar tid å lære uansett. Man kan jo også hevde at man kan kutte matematikken for elever som vet de ikke skal blir lærere, ingeniører, snekkere, mekanikere, veterinærer, leger, farmasøyter eller hva det nå skulle være der man trenger å lære mer enn å addere, subtrahere, multiplisere og dividere enkle tall, for mer trenger man ikke å overleve, og så får “spesielt” interesserte lære seg resten senere. Engelsk kan man også kutte ut helt, siden man kan leve i Norge hele sitt liv og ikke egentlig trenger å kunne engelsk.

    Nja. Godt poeng, men jeg har mye lettere for å se for meg situasjoner hvor man trenger engelsk eller matte enn nynorskkunskaper. Mye av de samme argumentene kunne kanskje vært brukt om andre skolefag på videregående.

    Ellers vil jeg legge til at sitatene som er hentet fra min bloggpost er kommentarer som er svar på ulike kommentarer jeg har svart på og ikke en sammenhengende tekst.

    Synes du det ble uklart i min post? Si fra, så kan jeg forsøke å klarne opp. Jeg har ingen interesse av å bygge meg opp stråmenn av andres meninger.

  3. Undre Says:

    Jeg kan ikke se at basiskunnskapene lider noen nød om man kutter det ut i videregående men beholder obligatorisk sidemål i ungdomsskole.

    Nå er det så vidt meg bekjent ganske beskjeden mengde nynorsk i den videregående skolen med unntak av de linjene som faller innenfor det som i gamledager het «allmennfag», og om mengden nynorsk i norskfaget ligger på samme nivå som på 90-tallet i de studiespesialiserende linjene i dag, så er det ikke så mye å rope buhu for. Og kutter man ut avsluttende nynorskeksamen og innfører bestått/ ikke bestått og karaktergjennomsnittet eventuelt øker som en følge, så vil opptakskravene til studier for nye søkere kun øke, og så er man like langt der. Og den nynorsken man får med seg i løpet av ungdomsskolen er nok mest trolig ikke tilstrekkelig på høgskoler/universiteter.

    Nja. Godt poeng, men jeg har mye lettere for å se for meg situasjoner hvor man trenger engelsk eller matte enn nynorskkunskaper. Mye av de samme argumentene kunne kanskje vært brukt om andre skolefag på videregående.

    Det kan så være, men det handler også om at man skal kvalitetssikre studentene, slik at man vet at når man har bestått ungdomsskolen er man klar for en videregående utdanning og når man har bestått videregående og har full studiekompetanse så har man en standardisert utdanning bak seg og et vitnemål på at man er kvalifisert til å studere på høgskoler/universiteter. I tillegg er det slik at videregående faktisk gir en hel del valgmuligheter for å spesialisere seg innen enkelte fag og velge bort andre, og oppe i det hele er nynorsk en bitteliten del.

  4. Simen Says:

    Det kan så være, men det handler også om at man skal kvalitetssikre studentene, slik at man vet at når man har bestått ungdomsskolen er man klar for en videregående utdanning og når man har bestått videregående og har full studiekompetanse så har man en standardisert utdanning bak seg og et vitnemål på at man er kvalifisert til å studere på høgskoler/universiteter.

    Selv om du har generell studiekompetanse så kan du ikke studere hvor du vil. Det er f.eks. mulig å velge bort den «vanskelige» matten, og dermed også velge bort muligheten til å ta noen utdanninger ved noen skoler. Spørsmålet er kanskje om en sekstenåring er moden nok til å ta det valget, men ikke valget om å ikke ha nynorsk og dermed velge bort muligheten til å gå de utdanningene hvor det kreves høyere kompetanse på nynorsk.

  5. Undre Says:

    For de studiene der generell studiekompetanse ikke er nok, er det da som regel krav om at man har hatt matte, kjemi, fysikk og/eller biologi som studieretningsfag.

    Nå er det en meget stor forskjell i antall timer og størrelse på pensum man velger bort om man velger å for eksempel ikke skaffe seg full mattekompetanse på videregående motfor om man kutter ut nynorsken, noe jeg mener er relevant å vurdere.

    Nå er det ingen som kan ta «full pakke» og skaffe seg full kompetanse i alt fra engelsk, samfunnsfag, fransk og alle realfag på videregående, for det er rett og slett en altfor stor arbeidsbyrde, så man må gjøre et valg uansett. Det handler derfor ikke bare om i hvilken grad man vurderer 16/17-åringer som modne nok til å bestemme selv over matematikk og ikke nynorsk, men at det er praktisk umulig å kjøre «full pakke». Å velge bort nynorsken vil jo ikke frigi en time i uka engang, så det er snakk om en svært liten del av et videregående studieløpet som blir viet nynorsken, så igjen mener jeg at det som er sakens kjerne her er norskfaget som helhet – innhold og metodikk. Man lærer ikke nynorsk på bekostning av noe annet, og «tomrommet» etter nynorsken vil ikke bli fylt med noe som man går glipp av nå.

    Jeg sier derfor igjen at så lenge man har to likestilte målformer i dette landet, må norskundervisningen og kompetansekravet til elever i norsk skole gjenspeile det.

  6. Guri Says:

    Å ta bort sidemålet vil i praksis vera å tvinga alle til å ha bokmål som hovudmål. Om ein berre kan nn er ein i praksis ekskludert frå arbeidsmarknaden då dei fleste bedrifter krev at ein kan skriva bm. Til dømes kunne eg ikkje hatt den jobben eg har no om eg ikkje hadde lært bm som sidemål, då bedriftas ofisielle målform er bm og all korrespondanse eg skriv difor må vera på bm.
    Er det rett å fråta folk mogelegheita til å ha nn som hovudmål? For det er det ein gjer om sidemålet vert fjerna.

  7. Simen Says:

    Jeg synes ikke det er rett å ta fra folk muligheten til å ha nynorsk som hovedmål (dog er det litt rart at det er snakk om muligheten – jeg ble i alle fall ikke presentert med noe valg av målform, så dette er det kommunene som bestemmer, ikke individene). Om en fjerner obligatorisk sidemål i videregående, så må en selvsagt gjøre klart det du sier, at de fleste arbeidsplasser kan komme til å kreve bokmålkunnskaper – og omvendt, hvilke studier/yrkesgrupper som krever gode nynorskkunnskaper.

  8. Nicolas Says:

    Jeg tror faktisk det er individene som velger (men skolene går ikke ut og presenterer muligheten tydelig, for da må de sikkert lage alle prøvene i to målformer og sånt).

  9. Simen Says:

    Om man tar det å ikke storme ut av klasserommet første skoledag og forlange annen målform for å være et valg, så.

  10. Guri Says:

    Då eg byrja på ungdomskulen måtte alle velja aktivt kva målform dei ville ha som hovudmål, men det er mogeleg at ein oftare vert presentert for valet i nn komunar enn i bm komunar. I alle fall har alle rett til å sjølve bestemma kva for målform dei vil ha som hovudmål når dei byrjar på undomskulen.

    Om ein fjernar sidemålet vil det ikkje lenger vera eit reelt val å ha nn som hovudmål, då manglande bmkunnskapar vil gjera det omlag umogeleg få jobb seinare (bm er og sidemål for svært mange av oss veit du;).

    For øvrig er eg heilt einig i at sidemålsundervisinga i dag er dårleg og at den heilt klart må leggjast om 🙂

  11. Flopsy Says:

    Det er individet, eller rettere sagt foreldrene til individet, som velger målform. Jeg bor også i en nynorsk-kommune, og her ble man i hvertfall tydelig presentert valget.

    Guri: Det er et kjempeviktig argument du kommer med der- at en blir ekskludert i jobbmarkedet om en kun behersker nynorsk. Jeg tar det til meg, og heller mer og mer til at sidemålet må beholdes, til tross for at jeg har vært usikker på det i min egen post.

    At undervisningen ikke er god, er det nok stor enighet om.

  12. Simen Says:

    Jeg har i alle fall aldri fått valget – jeg hadde kanskje valgt bokmål likevel, men det kunne jo vært kjekt å ha litt påvirkningskraft.

    Selv om en fjerner obligatorisk sidemål så vil det ikke si at du dermed ikke kan velge å ta sidemål selv, og dermed skaffe deg de nødvendige kunnskapene på det området.

  13. Undre Says:

    Guri,

    gode argument og at ingen av oss andre greide å poengtere at bm er sidemål for mange viser jo hvilken majoritetstankegang som er ute og går her.

    Å gjøre sidemål valgfritt vil være å gjøre ungene en bjørnetjeneste rett og slett.


  14. […] 16th, 2007 Jeg har tidligere tatt for meg Den Store Nynorskdebatten. Nå synes jeg det er på tide med litt seriøs blogging igjen, så derfor har jeg lyst å […]

  15. mats Says:

    jeg syntes att det burdevære et valg om man skal lære nynorsk eller ikke. jeg går selv på skole og kunne ønske att jeg kunne velge bort nynorsk og heller fordype meg i andre fag. jeg syntes også att nynorsk brukere skal ha mer obligatorisk læring i bokmål fordet er jo mange flere bokmålsbrukere enn nynorsk brukere


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: